Statsforvalteren når ingen frister i helsesaker

Statsforvalteren i Møre og Romsdal klarte i 2025 ikke å overholde de fastsatte behandlingstidene for noen av behandlingsmåtene for tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene.

Samtidig fortsatte saksmengden å øke.

Antallet hendelsesbaserte tilsynssaker steg fra 399 i 2024 til 438 i 2025. Statsforvalteren beskriver i Årsrapport for Møre og Romsdal, en utvikling der saksmengden har økt år for år, mens kapasiteten ikke har økt tilsvarende.

Les også: 

Endrer planen for sykehustoppen

Færre ansatte – flere saker

Statsforvalteren reduserte i 2025 antallet ansatte i helseseksjonen for å tilpasse ressursbruken til bevilgningene fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Samtidig opplevde embetet både en generell vekst i klager og henvendelser om tilsyn og en markant økning i klager på tvangsmedisinering.

Konsekvensen ble økende restanser både i klagesaker og tilsynssaker.

Statsforvalteren skriver at økningen kom til tross for arbeid med bedre arbeidsflyt og interne rutiner.

Helsetilsynet følger opp situasjonen, og det skulle utarbeides konkrete planer for å få kontroll på restansene. Nye tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet gjør samtidig at Statsforvalteren kan ansette flere saksbehandlere igjen.

Langt unna målene

For flere typer tilsynssaker er målet at minst 80 prosent skal behandles innen en bestemt frist.

For de enkleste sakene, som skal avsluttes med veiledning, skulle 80 prosent være ferdigbehandlet innen fire uker. Resultatet ble 65 prosent.

For saker som oversendes til virksomheten eller helsepersonellet, skulle også 80 prosent behandles innen fire uker. Der ble resultatet bare 36 prosent.

For saker der virksomheten selv følger opp og rapporterer tilbake, var målet 80 prosent innen tre måneder. Resultatet ble 53 prosent.

For de mest omfattende sakene, der Statsforvalteren selv utreder og avgjør, var målet at 80 prosent skulle behandles innen seks måneder. Resultatet ble 44 prosent.

Statsforvalteren oppsummerer situasjonen slik:

– Innen helse- og omsorgstjenester klarer vi ikke å holde den fastsatte saksbehandlingstiden for tilsynssaker for noen av behandlingsmetodene.

Les også: 

Sterke reaksjoner på vaktkutt i Ålesund

Flere klager på tvangsmedisinering

En av de tydeligste økningene gjelder klager på tvangsmedisinering.

I 2024 mottok Statsforvalteren 59 slike klager. I 2025 økte tallet til 75.

Det tilsvarer en økning på 27 prosent.

Statsforvalteren opplyser at alle klagene ble vurdert ut fra konsekvensene for pasienten eller brukeren og prioritert deretter.

Selv med forenklet saksbehandling klarte de ikke å kompensere for den omfattende saksmengden.

Bare én av fire helseklager ferdig innen tre måneder

Når det gjelder avsluttede rettighetsklager innen helse og omsorg, var målet at minst 90 prosent skulle være realitetsbehandlet innen tre måneder.

Resultatet ble 25 prosent.

På sosialområdet var tilsvarende resultat 80 prosent.

Statsforvalteren forklarer det store presset blant annet med at reduksjonen i antallet saksbehandlere som følge av budsjettilpasninger særlig rammet helse- og omsorgsområdet.

Rapporten beskriver samtidig et stabilt høyt antall klager knyttet til BPA, avlastning og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Sakene beskrives også som mer komplekse enn tidligere.

Det brukes oftere advokat eller annen profesjonell bistand for å utdype klagene, noe som ifølge Statsforvalteren bidrar til mer omfattende saksbehandling.

Restanser fra året før

Selv om Statsforvalteren fikk noe færre rettighetsklager innen helse- og omsorgstjenestene i 2025 enn året før, hadde de fortsatt restanser som ble tatt med videre fra 2024.

Samtidig fortsatte antallet hendelsesbaserte tilsynssaker å stige.

Statsforvalteren opplyser at de klarte å øke det gjennomsnittlige antallet ferdigbehandlede saker per ansatt, men at dette likevel ikke var tilstrekkelig til å hindre at restansene fortsatte å vokse.

Les også: 

Advarer mot kutt i nyreberedskapen

Nesten ikke kapasitet til enkelte tilsyn

Ressurssituasjonen påvirket også hvor mye aktivt tilsyn Statsforvalteren kunne gjennomføre.

På grunn av knappe ressurser ble det «knapt» ført tilsyn med om kommunene fulgte saksbehandlingsreglene etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Statsforvalteren skriver også at kapasiteten i 2025 bare strakk til ett egeninitiert, risikobasert tilsyn. Dette gjaldt oversending av klager på vedtak om tvangsmedisinering.

Konsekvensen er ifølge rapporten at den forebyggende effekten som tilsyn kan ha, heller ikke i 2025 ble fullt utnyttet.

For tilsyn med spesialisthelsetjenesten hadde Statsforvalteren et aktivitetsmål på 45 poeng. Resultatet ble 26.

Statsforvalteren forklarer avviket med stramme rammer, begrenset kapasitet, ekstraordinært omfattende tilsynssaker og vekst i rettighetsklager. Enkeltsaker måtte derfor prioriteres framfor planlagte tilsyn.

Presset på rettssikkerheten

I årsrapporten skriver Statsforvalteren overordnet at rettssikkerheten og innbyggernes tillit til helse- og velferdstjenestene, og til Statsforvalteren selv, har vært utfordret som følge av lange saksbehandlingstider og budsjettmessige innstramminger.

Embetet beskriver situasjonen som at de i 2025 har «arbeidet på grensen av hva som er mulig å levere innenfor de gjeldende rammene».

Les også: 

Når noen ringer 113, er det alvor