– Det er altfor vanskelig å få støtte

– Jeg hadde ikke sjans til å skrive den søknaden på egen hånd, forteller Wentzel i podkasten Våghals.

Gründeren bak teknologiselskapet Bulb Tech mener det norske virkemiddelapparatet har gjort søknadsprosessene unødvendig kompliserte.

Han snakker av egen erfaring. Gjennom et kvart århundre har han arbeidet med å utvikle teknologi som analyserer øyebevegelser, og som i dag brukes ved sykehus og forskningsmiljøer internasjonalt.

Men veien fra idé til ferdig produkt har vært både lang og kostbar.

Måtte ha hjelp til søknadene

Wentzel forteller at selskapet gjennom årene har brukt betydelige ressurser på å søke finansiering fra offentlige støtteordninger.

Selve søknadsarbeidet ble etter hvert så krevende at han måtte hente inn hjelp fra nettverket sitt.

– Jeg hadde ikke sjans til å skrive den søknaden på egen hånd. Eller søknadene, sier han.

Redningen ble en person som hadde særlig kompetanse på å utforme søknader.

– Hvor mange søknader han har skrevet og jobbet med opp gjennom, det har jeg ikke tall på, men det er mange.

Med denne hjelpen lyktes selskapet etter hvert med å få godkjent en søknad hos Norges forskningsråd.

Wentzel beskriver det som en viktig milepæl.

– For mye byråkrati

Gründeren mener problemet er at det stilles omfattende krav til mennesker som først og fremst har kompetanse på å utvikle produkter og bygge bedrifter.

– En gründer er jo ikke ekspert på det offentlige forvaltningssystemet, sier Wentzel.

Han mener mange blir avhengige av profesjonell hjelp for å komme gjennom søknadsprosessene.

Det fører igjen til nye kostnader for bedrifter som i utgangspunktet søker støtte nettopp fordi de trenger kapital.

– De har vanskeliggjort søknadsprosessene i en slik grad at du bruker så mye tid, sier han.

Wentzel mener terskelen for å få tilgang til virkemiddelapparatet er for høy.

– Det er altfor vanskelig, det er for mye byråkrati.

Fikk nei uten prototype

Også tilgangen på investorkapital var utfordrende da Bulb Tech startet utviklingsarbeidet.

Wentzel forteller om en rekke møter med investormiljøer, blant annet Investinor, der selskapet presenterte teknologien og forsøkte å skaffe finansiering.

Problemet var at prosjektet fortsatt befant seg på et tidlig utviklingsstadium.

Investorene ønsket å se en prototype, men selskapet trengte kapital for å kunne utvikle nettopp denne.

Dermed ble privat kapital fra eget nettverk avgjørende for å komme videre.

– Det var den private kapitalen som vi greide å hente inn, som gjorde at vi greide å komme til et nivå hvor vi faktisk etter hvert også ble interessante for statlige investormiljø, forteller Wentzel.

Trekker fram Innovasjon Norge

Selv om Wentzel er kritisk til byråkratiet, understreker han at offentlige støtteordninger også har vært viktige for utviklingen.

Han trekker spesielt fram Innovasjon Norge, som kom inn i prosjektet tidlig på 2000-tallet.

– Innovasjon Norge har jo vært med oss siden, forteller han.

Han mener støtten derfra har vært en viktig del av grunnlaget for at selskapet har kunnet fortsette utviklingen.

Ber gründere undersøke markedet

Etter 25 år med utviklingsarbeid har Wentzel gjort seg mange erfaringer om hva som skal til for å lykkes.

Til unge mennesker som vurderer å starte egen bedrift, har han flere konkrete råd.

Først må de undersøke hvilket problem ideen skal løse, om det finnes et marked, og hva potensielle kunder faktisk er villige til å betale.

Deretter må de kartlegge konkurrenter, finansieringsmuligheter og om prosjektet lar seg gjennomføre.

Men én egenskap mener han er helt avgjørende.

– Gjennomføringsevne er jo alfa omega.

For Wentzel ble gründerreisen langt lengre enn han hadde forestilt seg. Et prosjekt han opprinnelig trodde ville ta fem til ti år, har strukket seg over rundt 25 år.

Likevel ville han gjort det igjen.

– For det å være gründer er vanvittig spennende, sier Wentzel.