samfunn
Ingvild (28) pakket livet på én uke
Da Ingvild Johnsen fikk tilbud om jobb i Ålesund, gikk det fort. Én uke senere hadde trønderen flyttet til en by der hun knapt kjente noen. Nå jobber hun for å få flere internasjonale studenter til å oppdage det samme som henne.
Egentlig skulle hun ikke hit i det hele tatt.
Da Ingvild Johnsen var ferdig med studiene og begynte å søke jobb, var planen ganske klar: Oslo eller Trondheim.
– Noe annet sted var helt uaktuelt, tenkte jeg den gangen.
Så dukket det opp et tips om en ledig stilling ved NTNU i Ålesund. Hun søkte, ble kalt inn til intervju – og plutselig gikk ting veldig fort.
– Jeg flyttet til Ålesund en uke senere, forteller hun.
Det var vinteren 2025. Ingvild var nyutdannet, 27 år og kjente nesten ingen i byen.
I dag har hun rukket å bli 28, fått sin egen vennekrets og blitt langt mer enn bare komfortabel med beslutningen.
– Jeg trives veldig godt i Ålesund som trønder!
Fra Trondheim til Sunnmøre
Johnsen er født og oppvokst i Trondheim og har bodd der mesteparten av livet. Unntakene er et år i USA, førstegangstjenesten i Sambandsbataljonen i Bardufoss – og nå Ålesund.
Da hun kom hit, var storebroren og samboeren hans de eneste hun kjente og for en som beskriver seg selv som sosial, ble det viktig å finne seg til rette også utenfor arbeidsplassen.
– Jeg søker ofte etter mennesker å tilbringe tiden min sammen med. Jeg har tilbrakt mye tid med broren min og samboeren hans, men har også skaffet meg en egen liten vennekrets her.
Og naturen rundt Ålesund har ikke akkurat gjort overgangen vanskeligere.
– Jeg liker spesielt godt å gå turer i skog og fjell, og her er jo Ålesund og omegn en gullgruve!
Hun står på ski, trener på treningssenter og buldrer både inne og ute. Tidligere var hun gruppeinstruktør ved Fresh Fitness i flere år.
Ville egentlig bli psykolog
Veien inn i universitetsverdenen var ikke opplagt; som liten var karriereplanene først og fremst av det ambisiøse slaget.
– Jeg hadde vel egentlig ingen store karrieredrømmer, utenom å bli prinsesse eller popstjerne.
Senere ble drømmene mer konkrete. Et valgfag i psykologi på videregående traff henne. Ingvild bestemte seg for at hun ville inn på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU.
Karakterene strakk ikke til.
– Jeg hadde dessverre ikke godt nok snitt og søkte meg inn på et annet studieprogram.
Det skulle vise seg å åpne en helt annen vei.
Ble hektet på studielivet
Etter førstegangstjenesten i Bardufoss begynte hun på bachelor i statsvitenskap. Hun visste ikke nøyaktig hva hun ville bli, men hun visste at samfunnsvitenskap var riktig retning.
– Jeg ble umiddelbart hektet og elsket studielivet!
Hun engasjerte seg i flere studentorganisasjoner og frivillig arbeid, samtidig som den faglige interessen etter hvert dreide seg mot offentlig politikk og administrasjon, som også ble temaet for bacheloroppgaven.
Deretter fortsatte hun på masterprogrammet organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid ved NTNU.
– Det traff de faglige interessene mine på en prikk.
Hun fordypet seg i digital transformasjon og skrev masteroppgave om endringsledelse og digitalisering i helsesektoren.
Så var studietiden over og Ålesund dukket opp.
Litt av en «potet»
I dag er Johnsen førstekonsulent ved Institutt for internasjonal business ved NTNU i Ålesund.
Arbeidsdagene starter gjerne på samme måte:
– Det første jeg gjør er å ta en kopp kaffe som en av mine gode kollegaer lager fra morgenen av. Hun kommer litt tidligere enn oss andre, så det er veldig luksus at kaffen allerede står klar.
Deretter er det vanskeligere å beskrive en typisk dag.
– Jeg er litt av en potet i administrasjonen.
Hun er blant annet innkjøpsansvarlig for instituttet, fagkoordinator for et internship-emne og arbeider med kommunikasjon.
Denne høsten er det imidlertid ett prosjekt som tar særlig mye av tiden hennes.
Vil lokke flere til Ålesund
Johnsen er pådriver for et mulig internasjonaliseringsprosjekt ved campus, med særlig vekt på rekruttering av internasjonale studenter.
Hun koordinerer prosessen og samler erfaringer og innspill fra ulike institutter og fagmiljøer. Arbeidet innebærer både møter, reising og rapportskriving.
– Jeg trives veldig godt med denne typen prosjektarbeid og synes det er spennende å få bidra til de langsiktige ambisjonene for NTNU i Ålesund.
For henne handler satsingen om mer enn å få flere studenter inn dørene på campus.
Hun peker på at Ålesund er en region med mange internasjonalt orienterte bedrifter og et tett samarbeid mellom universitetet og næringslivet.
– Flere internasjonale studenter kan bidra til et mer mangfoldig studentmiljø, samtidig som flere får kjennskap til Ålesund og kanskje ønsker å bli værende i regionen etter studiene.
Det kan igjen bety ny kompetanse for arbeidslivet på Sunnmøre.
– For en region med mange internasjonalt orienterte bedrifter tror jeg det er positivt å kunne tiltrekke seg mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse.
Får forme jobben selv
Variasjonen er også noe av det Johnsen liker aller best med jobben; hun opplever at hun får mye ansvar og samtidig stor frihet til å forme deler av stillingen selv.
– Jeg liker å jobbe med utvikling og noe fremtidsrettet.
Internasjonalisering er ett av satsingsområdene for NTNU i Ålesund fram mot 2035, og det gjør prosjektet ekstra meningsfullt for henne.
Men først og fremst trekker hun fram menneskene hun jobber sammen med.
– Vi er ikke en stor campus eller et stort institutt, men vi jobber utrolig godt sammen, både innad på instituttet og tverrfaglig. Alle kollegaene mine er utrolig dyktige, og de er en stor del av grunnen til at jeg trives så godt.
Mange baller i luften
Frihet og variasjon har også en bakside: Når én person har ansvar for mange forskjellige områder, kan arbeidsdagen bli oppstykket.
– Det blir fort mange baller i luften samtidig. Det kan være ganske stressende innimellom, fordi jeg hopper mye frem og tilbake mellom oppgavene.
Hun ler litt av at det samtidig ser ut til å være måten hun fungerer best på.
– Det er litt min arbeidsstil. Jeg må gjøre det på den måten for å bli ferdig.
Og blir det for mye, har hun kollegaer å lene seg på.
Én drøm har hun ikke glemt
Johnsen har altså funnet seg til rette både i jobben og byen hun i utgangspunktet ikke hadde vurdert å flytte til, men får hun spørsmålet om hvilket yrke hun ville valgt dersom hun kunne våkne i morgen med hvilken som helst utdanning ferdig i lomma, kommer den gamle drømmen raskt tilbake:
– Psykolog.
Under masterstudiet fikk hun nemlig et lite innblikk i yrket igjen; i et forskningsoppdrag undersøkte gruppen hennes turnoverintensjon blant psykologspesialister ved Østmarka i Trondheim.
De intervjuet flere av psykologene.
– Jeg syntes jobben deres virket utrolig interessant. Tung og utfordrende, selvfølgelig, men mest av alt spennende.
Så selv etter førstegangstjeneste, statsvitenskap, mastergrad, flytting til Ålesund og en jobb hun stortrives i, lever ungdomsdrømmen fortsatt litt:
– Jeg hadde nok ikke klart å legge fra meg psykologdrømmen, innrømmer hun.