Her utvikles fremtidens eldreomsorg

Det er lett å gå forbi uten å vite hva som foregår der oppe. På et loft i Kjøpmannsgata i Ålesund holder et lite helseteknologiselskap til. Seks ansatte, foreløpig.

Det er ingen stor fabrikk, ingen svær utviklingsavdeling. Likevel har teknologien de utvikler allerede funnet veien ut til 46 norske kommuner.

– Vi står foran en eldrebølge, samtidig som vi vet at det aldri kommer til å være nok arbeidskraft til å løse oppgavene på samme måte som vi gjør i dag, sier daglig leder i Varda Care, Birgit Monsen Myklebust, til iÅlesund. 

Hun peker på et fremtidig underskudd på rundt 3.000 årsverk årlig i helse- og omsorgstjenestene.

Det er i nettopp dette gapet Varda Care har funnet sitt marked; ikke med en teknologi som skal erstatte menneskene i eldreomsorgen, understreker Myklebust, men med en teknologi som skal gjøre det mulig å bruke menneskene der de faktisk trengs.

En liten sensor under madrassen

Selve løsningen ser nesten for enkel ut; sensoren legges under madrassen og kobles til strøm. Deretter foregår målingene automatisk og kontaktløst når personen ligger i sengen. Den kan registrere blant annet om personen er i eller ute av sengen, bevegelse og uro, søvnmønster, hjertefrekvens og respirasjonsfrekvens.

Tanken bak teknologien blir tydelig når Myklebust beskriver en vanlig natt på et sykehjem. I dag gjennomføres det mange steder rutinemessige fysiske tilsyn. En nattevakt går inn på rommet for å kontrollere at alt står bra til – gjerne flere ganger i løpet av natten.

Også hos den som ligger trygt og sover.

– Vi ønsker å komme bort fra at overarbeidede nattevakter skal bruke tid på å gå inn og vekke mennesker som sover godt. De skal kunne prioritere dem som faktisk trenger hjelp, sier hun.

Varda Care beskriver selv overgangen som å gå fra «rutinetilsyn til hendelsesbasert tilsyn». Målet er bedre oversikt, mindre arbeidsbelastning og stress – og mer tid til omsorg.

Les også: 

Skal bygge et aldersvennlig samfunn

Ser hvem som trenger dem

På en skjerm kan de ansatte få oversikt over beboerne.

Grønt kan bety at en person ligger i sengen. Andre signaler kan vise uro, fravær eller at noen har forlatt sengen.

Og nettopp fraværet kan være viktig.

– Hvis vi vet at en person har risiko for å falle, kan det settes et varsel når vedkommende forlater sengen. For en annen person er det helt normalt å stå opp selv, men kanskje ønsker man et varsel dersom personen ikke har kommet tilbake etter 30 minutter, forklarer Myklebust.

Innstillingene kan altså tilpasses den enkelte.

Systemet kan blant annet varsle om at en person ikke har returnert til sengen, har vært mye ute av sengen, ikke har lagt seg eller ikke har stått opp. Man kan også se medianverdier og nåverdier for hjerte- og respirasjon. 

For en person med demens kan det bety at nattevakten kan kartlegge når vedkommende har økt tendens til vandring om natten. For en annen kan det bety at helsepersonellet rekker fram før et toalettbesøk ender med et uhell.

– Det handler ikke bare om å spare tid; det handler om å bruke tiden bedre, og å kunne være der når behovet faktisk oppstår, sier Myklebust. 

– Vi må bo hjemme lenger

Det er ikke bare på institusjon Myklebust ser behovet; flere eldre skal bo hjemme lenger. Samtidig øker presset på hjemmetjenestene – og på pårørende.

Et tradisjonelt tilsyn gir først og fremst et øyeblikksbilde: Hvordan har personen det akkurat når hjemmetjenesten kommer inn døra?

Sensoren kan i stedet gi informasjon om utviklingen over tid.

– Hvor mye sover personen? Har vedkommende begynt å stå opp mange ganger om natten? Hvorfor er det plutselig mange toalettbesøk? Vi kan se mønstre og endringer som det ellers er vanskelig å oppdage, sier Myklebust.

Varda Care peker i presentasjonen på at endringer i blant annet søvn, uro og døgnrytme kan være tegn som bør følges opp, og at data kan gi helsepersonell et bedre grunnlag for videre vurderinger.

For hjemmetjenesten kan teknologien også bety færre unødvendige kjøreturer. I presentasjonen forteller en ansatt i hjemmetjenesten i Hustadvika at de for én bruker alene opplever å spare én times kjøretid per vakt. 

– Ressursene blir knappere. Da må vi spørre oss hvordan vi kan gi god og trygg omsorg uten at løsningen alltid er flere mennesker på jobb. For de menneskene finnes rett og slett ikke, sier Myklebust.

Les også: 

Ålesunds aldrende befolkning: En ny virkelighet

Begynte med en masteroppgave

Historien om selskapet startet et helt annet sted.

Utgangspunktet var en masteroppgave av Jokim Helland, daglig leder i Helland Møbler. Ideen var å se på hvordan sensorteknologi kunne bygges inn i møbler og hente ut informasjon når noen satt eller lå på dem.

Mulighetene viste seg etter hvert å være langt større.

Varda Care ble etablert i 2020. De neste årene ble teknologien blant annet testet på Hatlane, Blindheim og Sula, før løsningen ble lansert kommersielt i 2022.

Siden har de brukt tre år på skalering.

– Vi har mange dedikerte eiere og mange lokale krefter som har trodd på dette, sier Myklebust.

Og veksten begynner å synes.

For ett år siden var de tre ansatte. Nå er de seks.

– Og vi blir flere i løpet av kort tid.

Fra Ålesund til 46 kommuner

Så langt har Varda Care ifølge Myklebust solgt 873 sensorer til 46 kommuner.

I fjor omsatte selskapet for rundt 3,1 millioner kroner. Hittil i år har de passert tre millioner, og målet for 2026 er en omsetning på 8,3 millioner kroner.

Kundene er i dag institusjoner og hjemmetjenester.

Myklebust ser samtidig for seg at teknologien på sikt også kan bli aktuell direkte i private hjem.

– Når flere skal bo hjemme lenger og kapasiteten i tjenestene blir presset, vil også belastningen på pårørende øke. Da tror jeg denne typen teknologi kan få en enda større rolle.

Utfordringen er å nå ut.

Kommunale anskaffelser skjer gjennom anbud, og Varda Care er fortsatt et lite selskap som konkurrerer mot langt større aktører.

– Det er kanskje noe av det vanskeligste for oss: Hvordan vinner et lite selskap fra Ålesund fram mot de store?

Les også: 

Vil flytte palliativ avdeling til Åse

Kamera er konkurrenten

Mye av teknologien for digitalt tilsyn som allerede finnes, er kamerabasert.

Varda Care har valgt en annen vei.

Sensoren ligger skjult under madrassen og bruker ballistokardiografi – BCG – til å registrere svært små kroppsbevegelser som blant annet oppstår som følge av hjerteslag og blodstrøm.

Ifølge Varda Cares presentasjon viste kliniske studier fra Pirkanmaa Hospital District i Finland en presisjon på 98,7 prosent for hjertefrekvens sammenlignet med EKG og 97,6 prosent for respirasjonsfrekvens sammenlignet med RIP, når brukeren lå i ro og målingene ble observert over to timer.

Samtidig understreker selskapet at løsningen per nå ikke er definert som medisinsk utstyr, og at den ikke skal brukes til diagnostisering eller erstatte medisinske vurderinger.

– Det ligger mange muligheter i dataene og i videre produktutvikling. Men vi skal være tydelige på hva vi er i dag, sier Myklebust.

Hva med overvåkingen?

Når teknologi skal følge med på eldre og sårbare mennesker døgnet rundt, kommer et naturlig spørsmål: Blir vi overvåket?

Myklebust mener at nettopp fraværet av kamera er en viktig del av løsningen.

Varda Care opplyser at data sendes kryptert og lagres anonymt på servere innenfor EU. Pasientene identifiseres gjennom alias og en unik pasient-ID, og tilgang til informasjonen styres etter hvilke oppgaver den ansatte har.

– Vi tar ikke imot navn eller annen personinformasjon. For oss er personen en unik kode, sier hun.

Teknologi for å få mer tid til mennesker

Myklebust vender stadig tilbake til det samme under samtalen; teknologien er egentlig ikke poenget. Det er det menneskene som er. 

For hvis en nattevakt slipper å åpne døren til ti rom der mennesker ligger og sover, kan tiden i stedet brukes hos den ene som er urolig. Dersom hjemmetjenesten slipper å kjøre til et hus bare for å oppdage at brukeren sover godt, kan den ansatte være lenger hos noen som trenger selskap, stell eller hjelp.

Hvis en endring i døgnmønsteret blir oppdaget tidligere, kan noen kanskje få hjelp før situasjonen blir alvorlig. Det er dette regnestykket det lille miljøet på loftet i Kjøpmannsgata forsøker å løse.

– Vi kommer til å mangle hender. Det betyr ikke at vi skal ha mindre omsorg. Men vi må bruke de hendene vi har på en smartere måte, sier Myklebust.

På ett år har Varda Care gått fra tre til seks ansatte. 873 sensorer er allerede ute. 46 kommuner har tatt teknologien i bruk. Og midt i Ålesund sitter et lite team og forsøker å løse en av de største utfordringene det norske velferdssamfunnet står overfo

Les også: 

Kobler generasjoner: – Dette er fremtidens samfunn