Ingen ungdom skal falle mellom to stoler

Tenk deg en ungdom som har gjennomført to år på yrkesfag og er klar for læretid. Eleven har gjort jobben sin, men får beskjed om at det ikke finnes læreplass.

Samtidig leter bedriftene etter fagfolk.

Hvordan kan vi godta at begge deler skjer samtidig?

Interessen for yrkesfag er høy. Skoleåret 2025–2026 hadde 54 prosent av søkerne til videregående opplæring yrkesfag som førsteønske. Ungdommen har vist at de ønsker praktisk kompetanse og en framtid i arbeidslivet. Nå må systemet levere.

Fra skole til fagbrev – en usikker vei

Den norske fagopplæringen bygger i hovedsak på to år i skole og to år som lærling i bedrift. Modellen har gitt oss mange dyktige fagarbeidere, men overgangen fra skole til læreplass er fortsatt en svakhet.

Ikke alle kvalifiserte søkere får lærekontrakt. For noen betyr det alternative opplæringsløp, forsinkelse eller at motivasjonen forsvinner. I verste fall står ungdommen igjen uten fagbrev og uten studiekompetanse.

Vi må skille mellom ungdom som ikke ønsker å fullføre, og ungdom som ønsker det, men ikke får muligheten.

Når samfunnet oppfordrer unge til å velge yrkesfag, må vi også ta ansvar for at de får en reell mulighet til å fullføre.

Les også: 

Møre og Romsdal nær fylkestoppen

Arbeidslivet trenger fagfolk

Norsk næringsliv mangler kompetanse. NHOs kompetansebarometer for 2024 viste at seks av ti medlemsbedrifter hadde udekkede kompetansebehov. Mangelen på fagarbeidere rammer blant annet industri, bygg og anlegg, teknologi og helse.

Konsekvensene er konkrete: Bedrifter må takke nei til oppdrag, investeringer kan bli utsatt, og verdiskapingen svekkes. Vi kan ikke på den ene siden snakke om mangel på arbeidskraft og på den andre siden akseptere at ungdom ikke kommer fram til fagbrevet. Dette er både et utdanningsproblem og et samfunnsøkonomisk problem.

Fire grep for en nødvendig reform

1. Sikre læreplass og bedre vilkår for bedriftene. Vi bør innføre en lovfestet rett til læreplass for kvalifiserte elever, med en offentlig garanti for et forsvarlig opplæringstilbud. Kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og statlige virksomheter må ta større ansvar. Lærlingtilskuddet bør vurderes økt, byråkratiet reduseres og bedrifter som bidrar til fullføring, belønnes.

2. Mer praksis og bedre rådgivning. Ungdom bør få prøve seg i arbeidslivet allerede i ungdomsskolen. Rådgivningen må gi bedre kunnskap om yrker, lønn og jobbmuligheter. Vekslingsmodeller, der skole og bedrift samarbeider fra tidlig i utdanningen, bør brukes mer der de gir gode resultater. Arbeidslivet må også få større innflytelse på faginnhold og fagprøver.

3. Ingen skal miste framtidsmulighetene sine. Den som avbryter utdanningen, må få dokumentert kompetansen som allerede er oppnådd. Modulbaserte kompetansebevis bør kunne brukes i arbeidslivet og telle videre mot fagbrev. Samtidig må veien fra fagbrev til fagskole og høyere utdanning bli enklere. Voksne som tidligere falt fra, må få fleksible muligheter til å fullføre.

4. Mål kvalitet – ikke utsiling. Vi må følge utviklingen i gjennomføring, læreplasstilgang og overgang til arbeid. Kvaliteten må sikres gjennom uavhengige fagprøver og kontroll. Skoler skal ikke belønnes for å velge bort elever som trenger ekstra oppfølging. Målet må være å løfte flere fram til fullført kompetanse.

Sveits viser at yrkesutdanning kan ha høy status når skole og arbeidsliv samarbeider tett, og videre utdanning er mulig. Norge skal ikke kopiere andre land ukritisk, men vi bør lære av ordninger som styrker praksis og gjør fagbrev til et springbrett videre. 

Les også: 

– Vurderer kutt i gang- og sykkelvei

En investering i framtiden

Frafall koster både den enkelte og samfunnet. Når flere fullfører med fagbrev, får bedriftene nødvendig kompetanse, den enkelte større

muligheter til å forsørge seg selv, og samfunnet økt verdiskaping og skatteinntekter.

Derfor handler reformen ikke bare om å bruke mer penger. Den handler om å organisere opplæringen bedre og sørge for at ressursene gir resultater.

Vi trenger konkrete mål. Innen én stortingsperiode bør Norge forplikte seg til tre resultater:

• Ingen kvalifisert elev skal måtte vente mer enn tre måneder på læreplass.

• Ingen skal forlate videregående uten et arbeidslivsanerkjent kompetansebevis som dokumenterer hva de kan og gir en vei videre.

• Hvert fagbrev skal åpne en dør til videre kvalifisering og høyere utdanning.

Dette krever forpliktelser fra myndighetene, skolene og arbeidsgiverne. Det krever kapasitet, samarbeid og tydelig ansvar.

Vi kan ikke fortsette å akseptere at ungdom mister muligheten til fagbrev samtidig som bedriftene mangler folk.

Ingen ungdom skal falle mellom to stoler. Ungdommen har allerede vist at de vil velge yrkesfag. Nå må samfunnet gi dem muligheten til å lykkes.