Slik skal de knuse lakselusa

Landbasert oppdrett handler ikke bare om å flytte laksen fra sjø til land. Det handler om å ta kontrollen – over miljøet, over fisken og over alle variablene som i åpne merder er overlatt til naturen.

– Hvis vi skal oppleve de samme utfordringene på land som vi har hatt i sjøen, da kommer vi ikke til å lykkes, sier Ingjarl Skarvøy.

Derfor er anlegget på Indre Harøy bygget som et høyteknologisk prosessanlegg, der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Backup-systemer og redundans er bygget inn i alle ledd – fordi i en produksjon av denne størrelsesorden er det ikke rom for å bli tatt på senga.

– Du må tenke at dette er industri. Ting kan gå galt. Da må du være forberedt.

Vann fra 25 og 95 meters dyp

Hjertet i anlegget er vannforsyningen. Hvert eneste minutt pumpes 288.000 liter sjøvann inn i systemet – en vannmengde som tilsvarer innholdet i et stort svømmebasseng, hvert eneste minutt, døgnet rundt.

Vannet hentes fra to dyp: 25 og 95 meter. De to kildene kan kjøres hver for seg, eller for å sikre stabil temperatur gjennom hele året, uavhengig av sesong og værforhold på overflaten.

Men dybden handler om mer enn temperatur.

– Vi henter vann fra 25 og 95 meters dyp og slipper helt unna lakselus. Det er et helt annet miljø, sier Skarvøy.

Lakselus lever i de øvre vannlagene og er en av de største utfordringene for tradisjonelt havbruk i åpne merder. Ved å hente vannet fra dypet – og holde fisken inne i et lukket system – er problemet i praksis eliminert. Det er ingen lusemidler, ingen avlusingsoperasjoner og ingen belastning på villfisken i området.

Sortering og kontroll gjennom hele livet

Fisken settes først ut som smolt i egne tanker og følges nøye gjennom hele produksjonssyklusen. Etter hvert sorteres den automatisk etter størrelse og flyttes til nye tanker tilpasset de behovene den har i den aktuelle fasen.

– Vi sørger for at hver tank har fisk med lik størrelse og like behov. Det gir bedre kontroll og bedre fiskevelferd, sier Skarvøy.

Det høres kanskje teknisk ut, men konsekvensen er konkret: fisk som vokser i riktig miljø, med riktig tetthet og riktig fôring, vokser bedre, er friskere og gir høyere kvalitet. Det er god dyrevelferd og god økonomi i ett.

– Her gjør vi ting som ikke er gjort før

Anlegget er i dag dimensjonert for en årlig produksjon på 36.000 tonn laks – tilsvarende rundt 200 millioner middagsporsjoner. Dagens produksjonskapasitet er rundt 8.000 tonn, men innen 2026 er målet å mer enn doble det til 18.000 tonn.

– Vi er egentlig bare halvveis i forhold til det vi har av tomt og lisenser, sier Skarvøy.

Og han er ikke beskjeden når han beskriver hva de holder på å bygge.

– Her skal vi forene oppdrett og industri. Vi gjør ting som ikke er gjort før.

Det er ikke tomme ord. Kombinasjonen av skala, teknologi og integrerte kretsløp gjør anlegget på Indre Harøy til noe få andre steder i verden kan matche. Ifølge Skarvøy finnes det ikke et sammenlignbart anlegg bygget på samme måte – og det gir dem et fortrinn, men også et ansvar for å vise at modellen faktisk fungerer i full skala.

Avfall? Nei – ny energi

Det som i et tradisjonelt anlegg ville vært et avfallsproblem, er på Indre Harøy blitt en ressurs.

Slammet som dannes i produksjonen – organisk materiale fra fisk og fôrrester – sendes til biogassanlegg hos lokale bønder i regionen. Der brytes det ned og blir til energi og biogjødsel som går tilbake til jordene.

– Laks er noe av det mest effektive maten du kan produsere. Da må du også tenke på det som er rundt. At slammet blir til biogass og gjødsel, det er en fantastisk måte å bruke det som ellers kunne vært et avfall, sier Skarvøy.

Det er et kretsløp som knytter havbruk og landbruk tettere sammen – og som gjør anlegget til en del av en større, regional sirkulærøkonomi.

Se programmet her: