Slik fikk Vestnes flyktninger raskt ut i jobb

Mens mange kommuner har strevd med å få flyktninger inn i arbeidslivet, har Vestnes oppnådd resultater som vekker oppmerksomhet, skriver Distriktssenteret på sine nettsider. 

Gjennom et tett samarbeid mellom kommune, næringsliv, NAV og frivillige har mange nyankomne kommet raskt ut i praksis og arbeid.

– Jeg er opptatt av at folk ikke bare skal komme hit, men bo her, trives og jobbe her, sier Eva Langstein, daglig leder i Vestnes Næringsforum.

Bakgrunnen var en krevende situasjon etter 2022, da Vestnes bosatte et høyt antall flyktninger – de fleste fra Ukraina. Samtidig meldte næringslivet om stor mangel på arbeidskraft, særlig innen verftsindustri og praktiske fag.

Tok grep sammen

Flyktningtjenesten i kommunen hadde allerede kontakt med deler av næringslivet, men omfanget gjorde det vanskelig å håndtere alene.

– Vi hadde ansvar for deltakerne i introduksjonsprogrammet, men kommunen kunne ikke skape jobber alene, sier Toril Alvsåker, konstituert enhetsleder i flyktningtjenesten i Vestnes kommune.

Løsningen ble et tett samarbeid mellom kommunen, NAV og næringsforumet, som fikk prosjektmidler fra Møre og Romsdal fylkeskommune og IMDi. Vestnes Næringsforum tok rollen som motor i arbeidet med å koble arbeidsgivere og flyktninger.

– Vi kunne gå «all in». Vi kjenner næringslivet ut og inn, og kunne åpne dører kommunen og NAV ikke nødvendigvis visste om, sier Langstein.

Jobbmesser ga resultater

En viktig del av prosjektet ble jobbmesser med tydelig struktur og bransjeinndeling. Arbeidsgivere fikk møte arbeidssøkere ansikt til ansikt, mens prosjektgruppen jobbet aktivt med matching og oppfølging.

– Dette var ikke messer der folk gikk rundt med bunker av CV-er. Vi organiserte messene etter bransjer, engasjerte en kulturtolk, og brukte mye tid på matching, forteller Langstein.

Resultatene lot ikke vente på seg. Ved utgangen av 2023 hadde 41 personer fått språkpraksis, mens 24 hadde kommet i jobb. I 2024 var 40 bosatte flyktninger i arbeid, og i 2025 var tallet 31.

Viktig rolle som kulturtolk

En sentral del av prosjektet har vært arbeidet til kulturtolk Zbigniew «Ziggi» Wantuch, som hjalp både arbeidsgivere og flyktninger med å forstå hverandre bedre.

– Min rolle i Vestnes-prosjektet var nok først og fremst å være en kulturtolk, sier han.

Han forteller at mange utfordringer handlet mindre om kompetanse og mer om kulturforskjeller og forventninger i arbeidslivet.

– Det med å få et ubetinget, men tvetydig «ja» til svar, er noe norske arbeidsgivere kan bli usikre på – men som jeg forstår fra min egen kulturbakgrunn, sier Wantuch.

Ifølge ham handlet mye om å skape trygghet på begge sider.

Fra praksis til fast jobb

Hos Aas Mek. Verksted ble praksisordningen starten på flere faste ansettelser.

– Vi har stor ordretilgang, men det er krevende å rekruttere fagfolk, sier HR- og HMSK-leder Karina Djupvik.

Bedriften tok først inn én person i språkpraksis. Erfaringene var så gode at de fortsatte. I dag har verftet seks ansatte som kom inn via prosjektet.

– Praksisperioden var helt avgjørende for oss. Vi fikk sett hvordan folk jobbet og var i praksis, ikke bare hva som sto på CV-en, sier Djupvik.

En av dem som fikk muligheten var ukrainske Sergii Toshev.

– Praksisplassen ga meg en sjanse. Det var slik jeg fikk vist at jeg kunne gjøre jobben, sier han.

Vil ta erfaringene videre

Selv om prosjektmidlene snart er brukt opp, jobbes det videre med en mentorordning koblet til frivillighetssentralen i Vestnes. Her hjelper personer med innvandrerbakgrunn nyankomne inn i både arbeidsliv og lokalsamfunn.

– Vi så at mange av utfordringene de nyankomne stod i, handlet om hverdagsliv og tilhørighet – om å komme inn i fotballaget, korpset eller lokalsamfunnet. Det er ikke alt som løses gjennom et prosjekt, sier Langstein.