15 kommuner går med underskudd

Flertallet av kommunene i Møre og Romsdal står overfor betydelige økonomiske utfordringer.

Nye tall for 2025 viser at hele 22 av fylkets 27 kommuner hadde et netto driftsresultat som lå under det anbefalte nivået på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter.

Les også: 

Når makt blir viktigere enn politikk

15 kommuner med negativt resultat

Av disse hadde 15 kommuner et negativt netto driftsresultat.

Det betyr at mer enn halvparten av kommunene i fylket gikk med driftsunderskudd, målt etter denne indikatoren.

Bare fem kommuner oppnådde nivået som Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi over tid.

Bruker av sparepengene

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for å vurdere den økonomiske situasjonen i en kommune. Resultatet viser hvor mye kommunen sitter igjen med når løpende inntekter og utgifter er gjort opp.

Når driftsresultatet er negativt, blir det vanskeligere å sette av penger til framtidige investeringer og uforutsette utgifter.

Flere kommuner i Møre og Romsdal har de siste årene brukt oppsparte midler for å håndtere en krevende økonomisk situasjon.

Disse pengene ligger i kommunenes disposisjonsfond, som fungerer som en økonomisk buffer.

Det anbefales at disposisjonsfondet utgjør mellom fem og ti prosent av kommunens brutto driftsinntekter. For flere kommuner er imidlertid store deler av de oppsparte midlene allerede brukt, og det økonomiske handlingsrommet blir stadig mindre.

Les også: 

– Å kutte hos oss er å spare seg til fant

Høy gjeld gir nye utfordringer

Samtidig har mange kommuner i Møre og Romsdal et høyt gjeldsnivå.

Når rentene holder seg høye over tid, går en større del av kommunebudsjettene til å betale renter på lån.

Dette reduserer pengene som er tilgjengelige til andre formål, og gjør kommunene mer sårbare for endringer i rentenivået.

Kombinasjonen av svake driftsresultater, mindre økonomiske reserver og høy gjeld gjør at flere kommuner må gjennomføre krevende prioriteringer i årene som kommer.

Det kan innebære behov for å redusere utgifter, endre tjenestetilbud eller utsette investeringer.

Flere kan havne i ROBEK

Dersom kommunene ikke klarer å bringe økonomien i balanse, kan flere havne i ROBEK-registeret.

Kommuner som registreres i ROBEK, blir underlagt statlig kontroll med blant annet låneopptak og årsbudsjetter.

Tallene for 2025 viser dermed at mange kommuner i Møre og Romsdal går inn i de kommende budsjettårene med et begrenset økonomisk handlingsrom og behov for krevende politiske prioriteringer.