Sunnmørsverft utfordrer Forsvaret: – Vi har kapasiteten

Det er duket for en politisk dragkamp om byggingen av Sjøforsvarets nye standardfartøy. Spørsmålet er om også skrogene skal bygges i Norge, eller om betydelige deler av arbeidet kan bli utført ved utenlandske verft.

Nå melder Green Yard, med verft i Ulsteinvik, seg på i debatten.

Green Yard Kleven har ifølge selskapet kapasitet til å produsere 4000 tonn stålskrog årlig ved verftet i Ulsteinvik alene.

Med norske samarbeidspartnere kan kapasiteten økes til 10.000 tonn stålmoduler og skrog i året. Ifølge selskapet tilsvarer dette skrogproduksjonen til tre til fire av Forsvarets planlagte standardfartøy.

– Norge mangler ikke kapasitet til å bygge disse fartøyene. Vi har både verftene, kompetansen og leverandørindustrien som trengs. Nå handler det om å ta kapasiteten i bruk, sier konsernsjef Hans Jørgen Fedog i Green Yard.

Ba forsvarsministeren trekke i nødbremsen

Utspillet kommer etter en turbulent uke rundt den omfattende skipsanskaffelsen.

Fredag 30. oktober meldte VG at Peter Frølich (H), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, hadde bedt forsvarsminister Tore O. Sandvik holde igjen anbudsprosessen.

Bakgrunnen er at Forsvarsmateriell har åpnet for at skrogene kan bygges utenfor Norge, selv om selve skipsbyggingskontraktene skal tildeles gjennom en nasjonal konkurranse.

Også Bjørnar Moxnes (R) har reagert. Han mener regjeringen må dokumentere hvorfor norsk skrogbygging ikke skal kunne gjennomføres innenfor prosjektets rammer.

Ba forsvarsministeren trekke i nødbremsen

Utspillet kommer etter en turbulent uke rundt den omfattende skipsanskaffelsen.

Fredag 30. oktober meldte VG at Peter Frølich (H), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, hadde bedt forsvarsminister Tore O. Sandvik holde igjen anbudsprosessen.

Bakgrunnen er at Forsvarsmateriell har åpnet for at skrogene kan bygges utenfor Norge, selv om selve skipsbyggingskontraktene skal tildeles gjennom en nasjonal konkurranse.

Også Bjørnar Moxnes (R) reagerte kraftig. Han mener regjeringen må dokumentere hvorfor norsk skrogbygging ikke skal kunne gjennomføres innenfor prosjektets rammer.

Frølich understreket overfor VG at hensikten ikke er å forsinke Forsvarets nye fartøy, men å få avklart om konkurransemodellen ivaretar Stortingets intensjoner.

Samtidig har 32 kystordførere og representanter fra norsk verftsindustri protestert mot at skrogproduksjonen kan havne i utlandet.

Regjeringen peker på tid og kostnader

Forsvarsdepartementet har forsvart konkurransemodellen.

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) har uttalt til VG at det er mulig å bygge skrog i Norge, men at et absolutt krav om norsk skrogbygging ikke lar seg gjennomføre innenfor de gjeldende tids- og kostnadsrammene.

Departementet understreker at norske leverandører fortsatt kan velge å bygge skrogene i Norge.

Det er nettopp denne vurderingen Green Yard nå utfordrer.

Selskapet mener norsk verftsindustri samlet har tilstrekkelig kapasitet til både skrogproduksjon og bygging av komplette fartøy.

Vil fordele arbeidet mellom flere verft

Ifølge Green Yard trenger ikke hvert enkelt fartøy å bygges ved ett og samme verft.

Selskapet peker på at norske verft allerede har lang erfaring med å fordele skipsproduksjonen mellom flere aktører.

Stålseksjoner kan produseres parallelt ved ulike verft, før de fraktes til sammenstilling og ferdig utrustning.

Rør, kabler og annet teknisk utstyr kan dessuten monteres i seksjonene før skroget er ferdig sammenstilt.

– Norsk verftsindustri har lang erfaring med denne byggemetoden. Ved å samarbeide kan vi levere flere fartøy raskere, samtidig som vi styrker kompetansen og kapasiteten langs hele kysten, sier Fedog.

Green Yard mener en slik organisering kan redusere byggetiden og utnytte kapasiteten ved norske verft mer effektivt.

Selskapets anslag for produksjonskapasitet er foreløpig ikke uavhengig verifisert opp mot de konkrete kravene og leveringsfristene i forsvarsprosjektet.

Milliarder og tusenvis av årsverk

Det står også store økonomiske interesser på spill.

Green Yard viser til en analyse fra Menon Economics som anslår at norsk skrogbygging i forbindelse med standardfartøyene kan gi rundt 9,6 milliarder kroner i verdiskaping og ringvirkninger.

Analysen anslår dessuten over 6.000 årsverk og rundt 2,8 milliarder kroner i offentlige inntekter.

Dette er beregnede ringvirkninger ved norsk produksjon, ikke kontraktsverdier eller arbeidsplasser som allerede er sikret.

For verftsindustrien på Sunnmøre vil avgjørelsen om hvor skrogene skal bygges, kunne få stor betydning.

Frykter svekket norsk beredskap

For Green Yard handler saken ikke bare om arbeidsplasser og verdiskaping.

Fedog mener evnen til å bygge skrog og komplette fartøy i Norge er en viktig del av landets forsvarsberedskap.

– Vi kan ikke gjøre oss avhengige av utenlandske verft for å bygge våre egne militære fartøy, og samtidig forvente at denne kapasiteten er tilgjengelig når vi trenger den som mest, sier han.

Han mener det ikke er tilstrekkelig at skipene får norsk teknologi og utstyr dersom store deler av selve verftsarbeidet utføres utenlands.

Vil ha tydelige krav i konkurransen

Forsvarsmateriell har varslet at anskaffelsen av de største fartøyene skal deles i to parallelle konkurranser: én for inntil 14 marinefartøy og én for inntil seks kystvaktfartøy.

Totalt gjelder dette opptil 20 havgående fartøy til Norge, Storbritannia og Litauen, inkludert opsjoner.

Ambisjonen er å inngå kontrakter i 2027 og levere det første fartøyet i 2030.

Foreløpig er konkurransemodellen veiledende, og de endelige kravene skal fastsettes senere.

Green Yard krever nå at konkurransegrunnlaget må inneholde tydelige og etterprøvbare krav til norsk produksjon og verdiskaping.

– Kapasiteten er her. Kompetansen er her. Nå må myndighetene sørge for at den blir brukt. Norsk beredskap bygges ikke i utlandet, avslutter Fedog.

Dermed står et sentralt spørsmål fortsatt ubesvart: Om norsk verftsindustri kan dokumentere tilstrekkelig kapasitet og konkurransedyktige leveranser, vil regjeringen da kreve at også skrogene bygges i Norge?