livsstil
Thea (36) sa opp millionjobben
Thea Ekornes hadde brukt 15 år på å bygge karriere, tjente over én million kroner i året og hadde en trygg lederstilling. Så ble hun mamma.
For noen år siden ville Thea Ekornes ha ristet på hodet dersom noen fortalte henne at hun en dag kom til å si opp en godt betalt lederstilling, selge unna eiendeler og være villig til å gi slipp på huset for å få mer tid med barna.
– Jeg hadde tenkt at du var gal i hodet, sier hun og ler.
Annonse
Men; mye kan tydeligvis forandre seg når livet plutselig får en helt annen mening. I dag er hun 36 år, gift og mamma til to små gutter på elleve måneder, og snart tre år. I tillegg er hun bonusmamma for to tenåringsgutter på 16 og 17 år. Hjemme på Lerstad er det, som hun selv beskriver det, en aldri så liten gutteklubb.
Det er akkurat her hun ønsker å være. Ikke bare i helgene eller i de få timene mellom jobb og leggetid, men gjennom en større del av hverdagen.
For å få det til har hun tatt et valg mange ville oppfattet som utenkelig; hun sa opp en lederjobb som det siste året ga henne en samlet inntekt på rundt 1,1 millioner kroner.
– Jeg har tatt et stort steg, men hittil har det vært så utrolig verdt det, forteller hun til iÅlesund.
Annonse
– Plutselig var ikke omsetningen så viktig lenger
Ekornes vokste opp på Åse og har tilbrakt store deler av voksenlivet i varehandelen. I 15 år hadde hun lederstillinger, bygget kompetanse og jobbet målrettet for å lykkes.
Hun trivdes med mye av det hun gjorde, var stolt av resultatene og hadde ingen problemer med å arbeide hardt. Karrieren var en viktig del av identiteten hennes.
Så fikk hun sitt første barn i 2024.
– Det skjer noe med deg når du blir mamma. Du havner i en helt annen situasjon, og perspektivene endrer seg, enten du vil det eller ikke. Jeg hadde levd et veldig karrierefokusert liv, og plutselig begynte jeg å stille spørsmål ved hva som egentlig var viktig for meg.
Etter fødselen opplevde hun en alvorlig fødselsdepresjon.
Annonse
– Jeg så ingen muligheter en stund... Det var en veldig tung periode, og den har absolutt vært med på å forme valgene jeg senere har tatt.
Da hun etter hvert vendte tilbake til arbeidslivet, ble kontrasten mellom karrieren og mammalivet stadig tydeligere.
Hun husker spesielt følelsen av å dra på jobb med brystpumpen over skulderen, samtidig som den lille sønnen helst ville være sammen med mamma.
– På den ene siden skulle jeg være opptatt av salg, resultater og å øke omsetningen, slik jeg alltid hadde vært. Samtidig jobbet jeg hardt for å opprettholde melkeproduksjonen gjennom pumping, slik at jeg fortsatt kunne amme sønnen min som jeg nå var borte fra 8 timer i døgnet. Jeg husker hvor merkelig den kontrasten føltes. Her sto jeg og skulle bruke så mye energi på å selge mer varer, mens det som virkelig betydde noe for meg, var å ta vare på den lille gutten min og klare å opprettholde ammingen.
Det var en sterk erkjennelse av hvor mye perspektivene og prioriteringene hennes hadde endret seg.
– Det som tidligere hadde vært så viktig for meg, hadde plutselig fått en helt annen betydning.
Annonse
Det handlet ikke om at hun hadde sluttet å være ambisiøs - hun hadde bare begynt å ønske seg noe annet, og konturene av det livet hun i dag har valgt å leve, begynte å ta sin form.
Livet gikk for fort
Ekornes forteller om en hverdag der tempoet i perioder var så høyt at hun knapt rakk å registrere det som skjedde rundt henne.
– Jeg husker at jeg kjørte hjem fra jobb en dag og plutselig tenkte: «Oi, når ble det høst?». Jeg hadde rett og slett ikke fått med meg at årstiden hadde skiftet. Da går det for fort, altså.
Etter at hun fikk barn, begynte hun å tenke stadig mer på hvor raskt tiden går, og hun ble bevisst på at de første årene med små barn aldri kommer tilbake.
– Det tar jo bare et lite blunk, så er ungene større. Jeg visste at jeg kom til å angre som en hund dersom jeg gikk glipp av denne tiden fordi jeg var så opptatt av alt annet.
Annonse
Hun begynte å stille seg selv spørsmål hun tidligere ikke hadde tatt seg tid til: Hvordan ønsket hun egentlig at livet skulle se ut? Hva ville hun huske når hun ble gammel? Og hvilke valg ville hun angre på at hun ikke tok?
– Jeg sluttet litt å se utover på hva alle andre mente at jeg burde gjøre, og begynte heller å lytte innover. Hva vil jeg egentlig? Hva er viktig for meg?
Svaret ble stadig tydeligere; hun ville være mer til stede for familien. Samtidig ville hun også fortsette å bruke kompetansen, erfaringen og ambisjonene hun hadde bygget opp gjennom mange år.
Sa opp mens hun var høygravid
Da Ekornes var høygravid med barn nummer to, tok hun beslutningen som skulle forandre alt, både for henne selv — og for familien.
Hun sa opp lederjobben.
Annonse
– Det var jo som å dra teppet bort under oss. Vi gikk fra å ha en veldig god og forutsigbar inntekt til å ikke vite hvordan dette kom til å gå, men samtidig kjentes det helt riktig. Jeg tok meg selv, drømmene mine og ambisjonene mine på alvor.
Beslutningen var ikke hennes alene, også ektemannen Arild var en viktig del av prosessen.
– Han har jo valgt å gifte seg med en dame som tenker litt annerledes enn mange andre, så han var vel forberedt på at det kunne skje noe sånt. Men, jeg tror nok at han svettet litt mer enn meg da jeg tok dette valget, sier hun med et smil.
Han har ifølge Ekornes vært en enorm støtte gjennom det hele.
– Han har veldig tro på meg. Vi er et lag, og han vet hva dette betyr for familien vår. Det gir oss mer tid sammen og en helt annen hverdag enn vi hadde hatt uten.
Ekornes legger ikke skjul på at beslutningen har økonomiske konsekvenser, familien har måttet tenke annerledes rundt forbruk og prioriteringer.
Annonse
– Jeg har solgt unna ting vi ikke trenger, redusert utgifter og bygget opp en buffer. Den kommer jo til å bli brukt dersom inntektene ikke kommer raskt nok., men jeg er villig til å leve mer nøkternt fordi det gir meg tid med dem som betyr aller mest.
Og dersom det ikke går?
– Ja, hva da? Kanskje må jeg finne meg en ny jobb. Kanskje må vi selge huset. Hvem vet? Men det er jo bare et hus. Det er et skall. Det viktigste for meg er menneskene som bor i det.
– Vi kan bli fanget i vårt eget liv
Ekornes har gjennom både arbeid og privatliv opplevd at mange mennesker bygger seg opp en tilværelse de etter hvert føler seg forpliktet til å opprettholde, selv om den ikke lenger passer dem.
Større hus, finere bil, høyere lønn og stadig flere økonomiske forpliktelser er gjengangere.
Annonse
– Vi skal liksom makse alt. Maks huslån, maks billån, og så skal vi ha råd til å opprettholde hele dette livet. Plutselig sitter du der og er fanget i ditt eget liv.
Hun understreker at hun ikke mener at det er feil å ønske seg økonomisk trygghet eller materielle goder, men hun mener det er verdt å spørre seg selv hvilken pris man betaler for dem.
– Hva er egentlig trygghet? For meg er ikke det et bestemt beløp på konto. Det er mer følelsen av at ting kommer til å ordne seg, uansett hva som skjer.
Hun har fått høre at det er dumt å si opp en fast jobb. Det forstår hun.
– Jeg skjønner jo at folk tenker det, men det handler om hva som er viktig for deg. For meg var verdien av å få denne tiden med barna større enn frykten for at det ikke skulle gå.
Hun mener også at mange undervurderer hvor mye de selv faktisk kan påvirke sin egen hverdag.
Annonse
– Vi blir så opptatt av hvordan livet skal se ut, og hva alle andre gjør. Hvis noen prøver å gå utenfor den boksen, blir de fort dratt inn igjen. Jeg skulle ønske vi var flinkere til å støtte mennesker som velger annerledes.
Startet selskapet hun selv skulle ønske fantes
I stedet for å forlate arbeidslivet helt har Thea startet GNIST Utvikling AS. Gjennom selskapet arbeider hun med coaching, mental trening og personlig utvikling.
Målgruppen er blant annet mennesker som har oppnådd mye, men som kjenner at det livet de har bygget opp, ikke lenger passer med det de ønsker seg.
– Det er ofte ressurssterke mennesker som har fått til veldig mye. De har bygget karriere og skapt seg et godt liv på papiret, men så kjenner de at de vil noe annet. Da kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne.
Hun har en bachelorgrad i ledelse og omfattende videreutdanning innen coaching og mental trening, og forteller at det som motiverte henne mest gjennom årene som leder, var nettopp det å hjelpe andre mennesker med å utvikle seg.
– Jeg har sett gjennom 15 år med ledelse at folk har så utrolig mye mer i seg enn de selv tror. Det var noe av det jeg likte aller best med jobben min, og nå får jeg arbeide med akkurat det hver eneste dag.
Gjennom GNIST ønsker hun å hjelpe mennesker med å finne ut hva som betyr noe for dem, sette og nå målene sine og håndtere de mange endringene som følger med å velge en annen retning.
Hun kjenner selv godt til hvor krevende det kan være å forlate en identitet man har brukt mange år på å bygge.
– Det er et enormt ubehag i å gå ut av den rollen du har hatt, og begynne å bygge en ny versjon av deg selv. Du må forholde deg både til egne forventninger og til hva andre forventer av deg, samtidig som man jo mister mye av det man en gang har vært. Riktignok til fordel for å bli den man vil være i det livet man ønsker å leve i, men mange opplever en visst følelse av tap likevel, særlig i begynnelsen.
Det var nettopp denne prosessen som ga henne ideen om å hjelpe andre.
– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en coach som selv hadde gått den veien da jeg sto midt oppi det. Så; da bestemte jeg meg for å bli den personen jeg selv hadde trengt.
– En god mamma trenger ikke ofre alt
Selv om ønsket om mer tid med barna var en viktig årsak til karriereskiftet, er Ekornes også svært opptatt av at mammalivet ikke skal bety at man slutter å prioritere seg selv.
Hun mener at mange mødre kjenner på en dårlig samvittighet som det er vanskelig å komme seg ut av.
– Vi er så flinke til å sette alle andre foran oss selv, det er nesten som om vi må forsvare det dersom vi gjør noe bare for vår egen del.
Hun forteller om en gang hun tok inn på hotell for å få arbeidet uforstyrret og sove en hel natt. Da fikk hun spørsmål om hun ikke hadde dårlig samvittighet.
– Jeg tenkte bare: Hadde noen spurt en pappa om det samme? Jeg skulle sove i fred, gå på do i fred og få jobbet litt i ro og mak. Hvorfor skulle jeg ha dårlig samvittighet for det?
Hun mener at slike pusterom kan gjøre foreldre mer til stede når de først er sammen med barna.
– En uthvilt mamma med overskudd, energi og godt humør har jo mer å gi. Å være en god mor handler ikke om å lide eller ofre seg selv til fordel for alt og alle. Du kan være en fantastisk mamma og samtidig ha rom for deg selv, sier hun bestemt.
På sikt ønsker hun også å finne tilbake til flere av interessene hun hadde før småbarnslivet tok over. Fotball, golf og andre aktiviteter hun tidligere likte, har måttet vike plass de siste årene.
– Jeg har vært i mammaboblen en god stund nå, men jeg ønsker å bygge et liv der det også er plass til slike ting etter hvert. Det er en del av hele tanken bak det jeg gjør; akkurat nå gjør jeg det for å få mer tid med barna mine og å skape en roligere hverdag for oss, men på sikt vil jo målene endre seg etter hvert som barna blir eldre. Da er det naturlig å tenke at de valgene jeg har tatt for meg og oss nå, i større grad vil handle om tid til meg og mitt senere.
En helt annen hverdag
I dag starter dagene på Lerstad roligere enn før; Ekornes kan drikke morgenkaffen, forberede arbeidsdagen og legge opp timene etter hva som passer familien.
Det eldste av de to små barna går i barnehagen, mens den yngste er hjemme med pappa i permisjon. Selv arbeider hun hovedsakelig fra hjemmekontoret, men reiser også ut når det er behov.
– Jeg har betydelig mer tid hjemme enn hva jeg hadde før. Det er utrolig godt å kunne styre dagene annerledes, og kjenne at jeg ikke hele tiden må løpe videre til det neste.
Hun arbeider fortsatt hardt med å bygge selskapet, ofte også etter at barna har lagt seg. Forskjellen er at hun nå i større grad bestemmer når og hvordan arbeidet skal gjøres.
– Jeg har fortsatt store ambisjoner. Jeg vil lykkes, både faglig og økonomisk, men denne gangen skal jeg bygge det på mine egne premisser.
– Ikke alle kan gjøre som meg
Ekornes er tydelig på at hennes løsning ikke nødvendigvis passer for alle; hun vet at mange verken har økonomi eller mulighet til å si opp jobben for å starte noe eget.
Men hun mener samtidig at det ikke betyr at man står uten valgmuligheter i det hele tatt.
– Det er reelt at mange ikke kan gjøre det jeg har gjort. Men da er spørsmålet: Hva kan du gjøre? Kan du justere noe i økonomien? Endre arbeidshverdagen? Skape litt mer rom for det som betyr mest for deg?
Hun opplever at mange er så opptatt av hverdagen de står i, at de sjelden får tid til å undersøke alternativene.
– Vi ser ofte bare begrensningene, men det finnes jo så mange muligheter dersom vi bare begynner med å se på hvilke brikker vi faktisk har å spille med.
Hun understreker at store endringer ikke trenger å skje over natten.
– Du må ikke gjøre alt i én jafs. En liten økonomisk justering i dag kan gi deg større frihet om et år. Det viktigste er å begynne å tenke over hva du egentlig ønsker.
– Jeg har allerede vunnet
Det er fortsatt for tidlig å vite hvordan det vil gå med GNIST Utvikling. Ekornes er enda i etableringsfasen, og hun vet at det kan bli krevende å bygge opp en inntekt som kan erstatte den hun har gitt slipp på.
Men, og det er kanskje det viktigste; hun angrer ikke.
– Den tiden barna er så små, er hellig for meg. Jeg har allerede vunnet, uansett hvordan dette går videre.
Hun håper at historien hennes kan inspirere andre til å stille noen av de samme spørsmålene som hun selv begynte å stille da livet endret seg.
Ikke nødvendigvis til å si opp jobben eller starte bedrift, men til å våge å tenke annerledes.
– Hva vil du egentlig? Hva er viktig for deg? Og hva er du villig til å gjøre for å få det til? Hvis du ikke vet svaret på det, hjelper det ikke å følge alle andres oppskrift.
For henne har det også handlet om å gi slipp på forestillingen om hvordan et vellykket liv skal se ut.
– Jeg har fått en enorm mental frihet av å ikke bry meg så mye om stort hus og fine biler. De tingene har ikke samme verdi for meg lenger. Nå styrer jeg etter det som faktisk betyr noe, og det er tiden min.
– Jeg vil ikke sitte der og angre på at jeg ikke tok sjansen. Jeg vil se tilbake og vite at jeg brukte tiden min på det som betydde mest for meg.
Hun smiler, og legger til:
– Ja, jeg har tatt en stor risiko. Men, jeg unner virkelig andre å få oppleve den friheten jeg kjenner på nå. Du trenger ikke overbevise alle rundt deg om at du gjør det riktige; det viktigste er at du vet hvorfor du gjør det.
