samfunn

– Ledelse er et verb, ikke et substantiv

– Ledelse er et verb, ikke et substantiv

Publisert

En flink fagperson blir forfremmet. Plutselig skal vedkommende lede andre mennesker, kanskje uten særlig opplæring i hva det innebærer.

Mats Kristensen beskriver dette som en kjent overgang. Kompetansen som ga deg lederjobben, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å mestre den.

– Den virkelig gode lederen utøver ledelse og har ikke bare tittelen leder. Ledelse er jo et verb og ikke et substantiv, sier han i Våghals.

Kristensen er medgründer av Front Leadership og medredaktør av boken «Lederoppskrifter». Gjennom arbeidet sitt er han særlig opptatt av avstanden mellom å vite hva god ledelse er, og å faktisk gjøre det.

Erfaringene fra Forsvaret

Kristensen har ti år bak seg i Forsvaret. Derfra trekker han frem betydningen av trening og intensjonsbasert ledelse.

Medarbeiderne må forstå hva som skal oppnås. Når målet og rammene er tydelige, kan de få handlingsrom til å finne løsninger.

Han mener også at arbeidslivet kan lære av Forsvarets måte å utvikle ferdigheter på: Man øver på situasjonene man skal mestre.

– Ledelse er ikke noe du vet, det er noe du kan utøve, praktisere.

For Kristensen betyr det at ledelse kan læres. Men kunnskap må følges av handling og øvelse.

Tre steder å begynne

Når han blir spurt om hva han ville startet med dersom han skulle utvikle hundre sunnmørske bedriftsledere, peker han på tre konkrete områder.

Det første er å håndtere det som ikke fungerer. Lederen må kunne ta opp problemer på en måte som skaper endring, samtidig som medarbeideren føler seg ivaretatt.

Det andre er å utvikle andre mennesker. Overgangen til lederrollen innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra egne prestasjoner til det andre skal få til.

Det tredje er å kommunisere retning. Det holder ikke at lederen selv ser fremtiden tydelig. Medarbeiderne må forstå hvor de skal, og hvorfor de skal dit.

Alle tre områdene krever at lederen gjør noe aktivt i møte med andre.

Små grep som blir vaner

Lederutvikling trenger ikke alltid å begynne med store endringer, mener Kristensen. Det kan starte med noe så enkelt som hvordan man opptrer i et møte.

Han bruker positiv tilbakemelding som eksempel: Å gjøre det til en vane å si noe positivt til en person i hvert møte kan over tid prege hvordan andre opplever deg som leder.

Utfordringen er å huske det og fortsette med det.

– Det er de små grepene fremfor de store endringene som er greia her.

Når handlingen gjentas, kan den etter hvert bli en naturlig del av måten man leder på.

KI kan gi mer tid til menneskene

I episoden får Kristensen også spørsmål om kunstig intelligens vil erstatte lederrollen.

Han ser først og fremst en mulighet til å frigjøre tid. Når teknologi hjelper med kalender, beregninger, e-poster og notater, kan lederen bruke mer tid sammen med medarbeiderne.

Kristensen fremhever situasjonene der mennesker må møtes: Når en konflikt oppstår, når stemningen endrer seg, eller når en beslutning må tas der og da.

Han peker samtidig på at KI kan gi råd om hvordan man motiverer medarbeidere. Men rådene må fortsatt omsettes til handling.

Det er her han vender tilbake til sitt gjennomgående poeng: Det avgjørende er hva lederen faktisk gjør, og hvordan menneskene rundt opplever det.

Powered by Labrador CMS