samfunn
To av tre mangler folkehelsekontroll
Bare ni av 27 kommuner i Møre og Romsdal evaluerer og kontrollerer folkehelsearbeidet systematisk.
Kommunene i Møre og Romsdal har på plass mye av det grunnleggende arbeidet med folkehelse. Men når det kommer til å evaluere tiltakene og kontrollere at arbeidet blir fulgt opp systematisk, er bildet et annet.
Det kommer fram i Fylkesstatistikk 2026 fra Møre og Romsdal fylkeskommune, som viser til Statsforvalterens folkehelsetilsyn.
Annonse
Bare ni av fylkets 27 kommuner oppgir at de gjennomfører evaluering av det systematiske folkehelsearbeidet. Like mange har internkontroll med arbeidet, noe som betyr at to av tre kommuner ikke har bekreftet at de gjennomfører disse delene av folkehelsearbeidet.
Alle jobber med utenforskap
Samtidig viser årsrapporteringen fra God Helse-samarbeidet for 2025 at kommunene har etablert mye av strukturen som skal sikre et godt folkehelsearbeid.
Alle de 27 kommunene rapporterer at de samarbeider med frivillig sektor og arbeider helhetlig med utenforskap, barn og unge.
Annonse
Hele 26 kommuner svarer at folkehelsearbeidet er politisk og administrativt forankret, mens én kommune svarer at dette delvis er på plass. Like mange svarer at de sørger for medvirkning og involvering av innbyggerne.
25 kommuner oppgir at de styrker det tverrfaglige folkehelsearbeidet, mens to svarer delvis.
Mangler evaluering og internkontroll
Kommunene skal ha en oppdatert oversikt over helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker denne. Oversikten skal blant annet brukes som grunnlag for kommunal planlegging og prioritering av tiltak.
I årsrapporteringen svarer 19 kommuner at de har en oppdatert folkehelseoversikt, mens åtte svarer at dette delvis er på plass.
21 kommuner oppgir at oversikten brukes i planarbeidet, mens seks svarer delvis.
Annonse
Statsforvalterens tilsyn viser imidlertid at det systematiske oppfølgingsarbeidet varierer betydelig.
19 kommuner har analysert mulige årsaker til og konsekvenser av folkehelseutfordringene som er identifisert. Like mange oppgir at tiltakene deres bygger på hovedutfordringene i folkehelseoversikten, men bare ni kommuner gjennomfører evaluering av det systematiske folkehelsearbeidet, og like mange har internkontroll.
Utfordringen finnes i hele landet
Møre og Romsdal er ikke alene om å ha utfordringer med den systematiske oppfølgingen; Helsedirektoratets nasjonale kartlegging fra 2025 viser at 81 prosent av kommunene har utarbeidet eller er i gang med en folkehelseoversikt etter 2022.
77 prosent har drøftet folkehelseutfordringer i kommunal planstrategi, mens 60 prosent har gjennomgått og vurdert folkehelsearbeidet i løpet av fireårsperioden.
Et nasjonalt tilsyn fra Helsetilsynet viser også betydelige mangler; av 30 intervjuede kommuner hadde 28 satt i verk folkehelsetiltak. Bare 13 hadde tiltak som bygget på hovedutfordringene i oversiktsdokumentene, mens seks hadde internkontroll. Kun fire av de 30 kommunene ble vurdert å arbeide fullt ut systematisk slik folkehelselovens krav legger opp til.
Annonse
Vet kommunene om tiltakene virker?
Systematisk folkehelsearbeid handler ikke bare om å kartlegge utfordringer og sette i gang tiltak; kommunene skal også bruke kunnskapen til å planlegge, prioritere og evaluere innsatsen.
Når få kommuner oppgir at de evaluerer arbeidet og har internkontroll, reiser det spørsmål om hvordan de følger opp tiltakene som blir gjennomført.
Fylkesstatistikken viser ikke hvilke kommuner i Møre og Romsdal som mangler disse rutinene, et er derfor ikke mulig å slå fast ut fra de publiserte fylkestallene om Ålesund eller andre enkeltkommuner på Sunnmøre er blant dem.
