Når fakta taler, bør statsministeren lytte

Dette er et leserinnlegg som uttrykker innsenders meninger. 

Møre og Romsdal bruker mindre penger per elev enn de fleste fylker. Likevel leverer vi resultater helt i landstoppen. Er det dette statsministeren kaller dårlig styring?

Det er interessant hvordan politiske påstander noen ganger står i sterk kontrast til virkeligheten.

Statsministeren har kritisert FrP-styringen av Møre og Romsdal fylkeskommune. Men når vi ser nærmere på resultatene innen videregående opplæring, er det grunn til å stille et ganske ubehagelig spørsmål tilbake: Har statsministeren satt seg inn i fakta før han konkluderer?

Les også: 

Thea (36) sa opp millionjobben

Tallene forteller en annen historie

Utdanningsdirektoratets tall viser at Møre og Romsdal brukte 215 323 kroner per elev i videregående opplæring. Gjennomsnittet for de øvrige fylkene var 231 926 kroner.

Vi bruker dermed over 16 600 kroner mindre per elev enn gjennomsnittet, samtidig som fem fylker hadde lavere utgifter per elev.

Til sammenligning:

• Oslo: 198 803 kroner

• Rogaland: 201 534 kroner

• Akershus: 203 032 kroner

• Østfold: 206 436 kroner

• Vestfold: 206 587 kroner

• Møre og Romsdal: 215 323 kroner

Men det mest interessante er ikke hva vi bruker. Det er hva vi får igjen for pengene.

Honnør til skolene – det er de som skaper resultatene

Møre og Romsdal leverer resultater helt i toppen når det gjelder gjennomføring, fullført og bestått og flere andre sentrale kvalitetsindikatorer. På enkelte områder er vi best i landet, på andre blant de fire beste.

Dette kommer ikke av seg selv. Bak resultatene står dyktige lærere, fagarbeidere, skoleledere og andre ansatte som hver eneste dag gjør en formidabel innsats for ungdommene våre.

De fortjener honnør. De har hatt krevende økonomiske tider, håndtert omstillinger og samtidig sørget for at elevene fått en god utdanning og best mulige framtidsutsikter.

Det er nettopp deres innsats vi som politikere skal anerkjenne og være stolte av.

Det er resultatene som teller

Det er enkelt å kritisere pengebruk. Det er langt vanskeligere å dokumentere at man faktisk skaper bedre resultater.

Selvsagt må vi ta hensyn til forskjeller mellom fylkene. Geografi, skolestruktur og kostbare yrkesfaglige tilbud påvirker utgiftene. Tallene skal derfor brukes med fornuft.

Men nettopp derfor må vi også se på resultatene.

Når Møre og Romsdal klarer å levere svært gode resultater i videregående opplæring med lavere ressursbruk enn de fleste andre fylker, burde det være en anledning til å undersøke hva vi gjør riktig – ikke til å stemple oss som dårlig styrt.

God offentlig styring handler ikke om å bruke mest mulig penger. Den handler om å bruke fellesskapets penger klokt, samtidig som vi sikrer innbyggerne gode tjenester.

Les også: 

— Jeg trodde jeg visste det meste om kreft

Hva er statsministerens målestokk?

Jeg vil gjerne stille statsministeren og kunnskapsministeren et enkelt spørsmål:

Er det dårlig styring å oppnå svært gode resultater med lavere ressursbruk enn flertallet av landets fylker?

Hvis svaret er ja, bør de forklare hvilken målestokk de bruker.

Hvis svaret er nei, bør de også være villige til å korrigere påstandene sine.

For det kan da ikke være slik at gode resultater blir oversett fordi det er FrP som har det politiske ansvaret?

Vi har utfordringer – men også grunn til stolthet

Jeg har aldri hevdet at Møre og Romsdal er ferdig med alle utfordringer. Vi er ikke friskmeldt. Det er fortsatt krevende prioriteringer, og vi har en jobb å gjøre.

Skolene har stått i en stram økonomisk situasjon over tid. Nå ser det heldigvis ut til at vi kan lette noe på presset og gi større rom for utvikling.

Men vi må ikke la utfordringene overskygge det som faktisk fungerer.

Vi skal stille krav til skolene, til administrasjonen og til oss selv som politikere. Vi skal være åpne om utfordringene, men også gi anerkjennelse når resultatene er gode. Og vi skal aldri glemme at det er menneskene i skolen som hver dag omsetter politiske vedtak til kvalitet og læring.

Møre og Romsdal viser at det er mulig å kombinere ansvarlig økonomisk styring med gode resultater i skolen.

Det burde statsministeren være glad for – uansett hvem som styrer fylket.