aktuelt
– Den dårligste oppfinnelsen siden tusenårsskiftet
Trafikkskoleleder Kjell Erik Rotevatn vil ha obligatorisk kurs, strengere kontroll og mer ansvar fra foreldrene.
Han har brukt over 20 år på å lære ungdommer å ferdes trygt i trafikken og sett nervøse førstegangselever bli selvstendige sjåfører. Kjell Erik Rotevatn vet hvor mye arbeid som ligger bak det å utvikle god risikoforståelse.
Derfor reagerer han sterkt på regelverket for elsparkesykler.
Annonse
– Når du sammenligner kravene til opplæring, er det riv ruskende galt, sier han og sukker oppgitt.
Rotevatn er daglig leder for Rotevatn Trafikkskole og Skårbrevik Trafikkskole, med avdelinger i Volda, Ulsteinvik og Ålesund. Til sammen har skolene rundt 1500 elever i året.
Gjennom jobben møter han ungdommer som bruker både måneder og betydelige summer på å lære seg å håndtere kjøretøy i trafikken.
Men for en 12-åring som ønsker å bruke elsparkesykkel, finnes det ikke noe tilsvarende krav om opplæring. Det mener han er et alvorlig hull i systemet.
Annonse
– Se på forskjellen
Rotevatn trekker frem opplæringen for lett motorsykkel som et eksempel; en ungdom som ønsker førerkort for lett motorsykkel, kan begynne opplæringen før fylte 16 år, men må oppfylle omfattende krav og bestå en praktisk førerprøve før førerkortet kan utstedes.
Ved trafikkskolene hans bruker enkelte elever rundt 30 kjøretimer på å bli klare.
– Vi ser hvor mange timer en 15-åring bruker hos oss for å kunne kjøre opp på 16-årsdagen sin. Det stilles store krav til hva de skal kunne før de slipper ut på veien alene.
Samtidig er aldersgrensen for elsparkesykkel bare 12 år.
Det stilles krav til blant annet kjøretøyets hastighet, forsikring og hjelmbruk for barn under 15 år, men ingen krav om å gjennomføre et obligatorisk trafikkurs.
Annonse
– Det er selvfølgelig to forskjellige typer kjøretøy, og det er en helt annen verden på mange måter. Men jeg synes det er interessant å sammenligne kravene til kompetanse.
Han mener at de enorme forskjellen er vanskelig å forsvare, særlig med tanke på at en elsparkesykkel også regnes som et kjøretøy.
– Risikoforståelsen er ikke nødvendigvis så forskjellig mellom en 12-åring og en 16-åring, det har jeg liten greie på så det vil jeg ikke mene noe bastant om. Men når vi ser på kravene som stilles, er det en enorm forskjell. Det er det ingen tvil om, sier han til iÅlesund.
Plutselig kom 10–15 elsparkesykler
En opplevelse fra en mørkedemonstrasjon med trafikkelever nå nylig, er ifølge ham et godt eksempel på hvorfor regelverket burde strammes inn:
– Det kom plutselig 10–15 elsparkesykler rett ut i overgangsfeltene.
Annonse
Situasjonen fikk ham, nok en gang, til å tenke på hvor lite som skal til før noe går galt.
– Hva om det hadde kommet en uoppmerksom sjåfør akkurat da?
Han mener at mange unge mangler forståelse for hvor raskt en farlig situasjon kan oppstå og han understreker at risikoen ikke bare gjelder dem som kjører elsparkesyklene. Også bilister, fotgjengere og andre trafikanter kan bli involvert.
En elsparkesykkel er liten, rask og kan være vanskelig å oppdage i tide, særlig i mørket.
Samtidig har føreren begrenset beskyttelse dersom det skjer en kollisjon, eller at elsparkesykkelen velter.
– Vi hører stadig om historier om ulykker som har ført til livsendrende skader, sier Rotevatn.
Annonse
– Den dårligste oppfinnelsen siden tusenårsskiftet
Trafikkskolelederen legger ikke skjul på hva han mener om utviklingen:
– Elsparkesykkelen er vel den dårligste oppfinnelsen som har kommet siden tusenårsskiftet. Det er galskap! Det ser vi på ulykke- og dødsfallene, det er rett og slett riv ruskende galt, sier han.
Han mener at kjøretøyene aldri burde ha blitt sluppet ut i trafikken uten et tydeligere system for opplæring og kontroll. Bekymringen hans kommer samtidig som skadeutviklingen har fått økt oppmerksomhet.
I en rapport omtalt av Statens vegvesen i januar 2026 kommer det frem at antallet registrerte elsparkesykkelskader ved Oslo skadelegevakt i 2025 var mer enn dobbelt så høyt som i 2023.
Vegvesenet peker blant annet på at antallet utleide elsparkesykler i Oslo økte kraftig i samme periode. Den samme rapporten viser også at hodeskader fortsatt utgjør en betydelig del av skadebildet.
Annonse
Vil ha obligatorisk kurs
Rotevatn mener at det bør innføres et obligatorisk opplæringstilbud for dem som skal kjøre elsparkesykkel. Han ser for seg et system som minner om trafikalt grunnkurs, men som er tilpasset alderen og kjøretøyet.
– Det må inn en form for kurs. Det må settes i system, på samme måte som når du skal ta førerkort.
Han understreker at det ikke nødvendigvis er snakk om omfattende praktisk kjøreopplæring.
– Jeg tror ikke vi trenger å ha kjøretimer slik vi har på andre førerkortklasser, men et slags trafikalt grunnkurs, hvor ungdommene lærer om risiko, ansvar og trafikkregler, burde absolutt vært på plass.
Han mener at et slikt kurs blant annet kunne gjennomføres i samarbeid med ungdomsskolene.
Annonse
– Vi kunne hatt et samarbeid med skolene og tatt opplæringen der, for eksempel. Det finnes mange løsninger som hadde gjort opplærligsforløpet smidig for alle parter, samtidig som jeg er helt sikker på at det hadde fått ulykkestallene betraktelig ned. Veldig store deler av det å ta førerkortet handler jo om det å lære seg trafikkregler, lese trafikkbildet, vurdere risiko også videre; med andre ord, kunnskap som også førere av elsparkesykler bør inneha.
Ifølge Rotevatn har trafikkskolene allerede mye av kompetansen som trengs for å undervise ungdom i trafikksikkerhet.
– Vi er vant til å jobbe med ungdommer og vi har masse erfaring med opplæring, risikoforståelse og holdninger i trafikken. Dersom myndighetene utarbeider et rammeverk og en læreplan, tror jeg at samtlige trafikkskoler her raskt kan tilpasse seg.
– Vi driver i det private næringslivet og er vant til å snu oss raskt. Hadde vi fått en læreplan, kunne vi vært klare til å gjennomføre kurs ganske fort.
Vil at politiet skal kunne kontrollere opplæringen
Rotevatn mener også at et eventuelt kurs må være mer enn en anbefaling fra myndighetene.
Annonse
Han ønsker en ordning hvor gjennomført opplæring kan dokumenteres, og hvor politiet kan kontrollere om føreren oppfyller kravene.
– Det må være et rammeverk rundt dette. Politiet bør kunne stoppe en ungdom og be om dokumentasjon på at kurset er gjennomført.
Han ser for seg at manglende opplæring også må få konsekvenser.
– Det må bli slik at du ikke har lov til å bruke elsparkesykkelen uten å ha gjennomført kurset, på samme måte som du må ha førerkort for å kunne kjøre bil eller moped.
Samtidig mener han at det er nødvendig å diskutere hvordan regelverket skal håndheves.
– Jeg sitter ikke med hele fasiten, men jeg har klare tanker om hva som kan bidra til å få ned ulykkestallene, ut ifra den erfaringen jeg sitter med etter så mange år i bransjen.
Annonse
– Foreldrene må våkne
En annen sak Rotevatn er særlig opptatt av, er forsikring.
Alle elsparkesykler som omfattes av regelverket, skal ha ansvarsforsikring. Det gjelder både privateide kjøretøy og utleiesykler. Likevel frykter han at mange foreldre ikke har tilstrekkelig oversikt over hvilke krav som gjelder.
– Foreldrene må våkne - de må sørge for at elsparkesykkelen faktisk er forsikret.
Han understreker at en ulykke kan få store økonomiske konsekvenser dersom en elsparkesykkel forårsaker alvorlig skade på andre mennesker.
– En ulykke kan ende i millionklassen, det burde være nok til å få foreldrene til å våkne. Hva om poden din kjører på noen, og det ender med døden? Da blir du sittende igjen som gjeldsslave resten av livet. Det blir ikke billig om et annet kjøretøy kommer til skade, heller.
For ham handler dette både om å beskytte ungdommene og om å sikre at andre som rammes av en ulykke, ikke blir stående uten nødvendig økonomisk dekning.
Han mener derfor at forsikring bør være noe av det første foreldre undersøker før de lar barna bruke en elsparkesykkel.
– Vi gjør barna en bjørnetjeneste
Rotevatn mistenker at diskusjonen om elsparkesykler også henger sammen med en større samfunnsutvikling; gjennom mange år som trafikklærer opplever han at ungdommene har endret seg.
Han mener at flere unge i dag har mindre erfaring med å ta selvstendige beslutninger og stå ansvarlige for konsekvensene av dem.
– Ungdommene er ikke robuste nok til å ta ansvar selv, fordi andre har tatt ansvaret for dem.
Han understreker at foreldrene som regel handler i beste mening:
– Jeg tror alle foreldre gjør det de mener er best for barna sine, men noen ganger blir det mange bjørnetjenester.
Ifølge Rotevatn må barn og ungdom få øve på å møte utfordringer, ta valg og forstå konsekvenser. Han mener at dette er særlig viktig i trafikken, hvor feilvurderinger kan få alvorlige følger.
Samtidig understreker han at ansvaret ikke kan legges på ungdommene alene.
– Jeg skal ikke si at alt handler om manglende ansvarsfølelse hos ungdommen; de blir jo påvirket av trendene rundt seg, av TikTok og av hverandre. Likevel bør foreldre være litt mer på, og mer bevisst på hvordan de opptrer overfor ungdommene.
– Ungdommene trenger rammer
Rotevatn tror ikke at løsningen er å forvente at 12-åringer selv skal forstå alle farene ved å ferdes i trafikken; han mener derimot at samfunnet må gi dem tydeligere rammer.
– De fleste mennesker ønsker rammer rundt det de gjør, det tror jeg ungene også gjør.
Med obligatorisk opplæring, tydelige regler og bedre kontroll mener han at det vil være mulig å redusere risikoen for ulykker, og det som verre er.
Han ønsker også at myndighetene skal se nærmere på kravene til hjelmbruk. I dag er hjelm påbudt for barn under 15 år som kjører elsparkesykkel. Rotevatn mener at det bør diskuteres om kravet skal gjelde alle.
– Skal du kjøre moped eller lett motorsykkel, må du bruke hjelm. Hvorfor skal vi ikke ha et tilsvarende krav for elsparkesykkel?
For ham er målet enkelt: Færre ulykker og færre alvorlige skader.
– Noe må skje
Rotevatn har ingen tro på at problemene forsvinner av seg selv; han mener at ulykkesbildet i dag viser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig, og at myndighetene må vurdere ytterligere tiltak.
Samtidig er han klar over at en lovendring ikke skjer over natten.
Først må det tas politiske beslutninger. Deretter må et eventuelt nytt opplæringssystem utarbeides og settes i drift, men trafikkskolelederen mener at kompetansen og viljen til å bidra allerede finnes.
– Vi kunne vært klare ganske raskt dersom vi fikk et rammeverk å forholde oss til, jeg er helt sikker på at det gjelder alle trafikkskoler - uten at jeg skal snakke på vegne av andre enn oss.
Etter over 20 års erfaring med trafikkopplæring er han overbevist om at kunnskap, holdninger og forståelse av risiko er avgjørende for trygg ferdsel. Det vil han gjerne bidra med - når et for ham etterlengtet regelverk forhåpentligvis blir til.
