Berit (64): – Jeg befinner meg fremdeles i den magiske skogen

Som fireåring satt hun trollbundet under lesestunden i barnehagen. I dag, over 60 år senere, er jakten på den neste store bokopplevelsen fortsatt like sterk.

– Jeg befinner meg fremdeles i den magiske skogen, sier biblioteksjef i Giske, Berit Hilde Hjertø, til iÅlesund. 

Hun ble både lest og sunget for som barn, men den første, store leseropplevelsen fikk hun i Fagerlia barnehage under lesestunder med "tante Åsta".  Det var boka Dukkemannen Tulleruskomsnusk av Berit Brænne som først tente lesegleden: 

– Dukkemannen ble levende i skogen og fikk hjelp av alle dyrene til å lage seg et hjem. Jeg befinner meg fremdeles i denne magiske skogen, sier hun med et smil. 

Mange omveier

Selv om hun i dag leder Giske bibliotek, var ikke veien dit rett fram.

Hjertø er født og oppvokst i Ålesund, men flyttet hjemmefra etter videregående og bodde både i Molde, Bergen, Tromsø og Oslo før hun vendte tilbake til Sunnmøre.

Underveis rakk hun blant annet å studere psykologi, jobbe ved Åsgård psykiatriske sykehus og senere som bibliotekar i store selskaper som Norsk Hydro, Hafslund og Statoil.

– Livet skjer mens du legger andre planer. Jeg kunne nok ha jobbet med flere ting, og var også innom jus. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble bibliotekar. Yrket har gitt meg utrolig mange opplevelser.

Blant høydepunktene trekker hun fram turene med bokbåten Epos.

– Vi seilte langs hele Møre-kysten med bøker og kultur. Det var fantastisk – og av og til litt vel spennende når januarstormene satte inn, sier Hjertø. 

Da bibliotekaren var detektiv

Da hun ble utdannet bibliotekar i 1990, fantes verken smarttelefoner eller internett slik vi kjenner det i dag.

– Bibliotekarjobben var nesten et detektivyrke. Ingen kunne google, ler hun. 

Hun husker særlig en forespørsel fra tiden hos Norsk Hydro: 

– En ingeniør trengte å vite hvor mange torsk som hadde svømt innenfor et bestemt område i Atlanterhavet i en bestemt periode. Da var det fram med telefonkatalogen og begynne å ringe rundt.

I dag er mye enklere: 

– Samtidig har vi fått nye utfordringer med kunstig intelligens, skjermtid og kildekritikk, i tillegg til alt det negative som skjer på sosiale medier, påpeker hun. 

— En god ting er at vi kan lese bøker på nett og det gjør jeg selv i stor utstrekning. Jeg går rundt med et stort bibliotek på lomma, på mobiltelefonen. Du kan selvfølgelig bruke nettbrett, også. Bibliotekene betaler for innkjøp av e-bøker, også lydbøker, til appen "Biblio"; sjekk den ut! Den er gratis og du logger deg inn med lånekortet, legger Hjertø til. 

Biblioteket — mye mer enn bøker

Hjertø mener at bibliotekene har endret rolle de siste tiårene: 

– Før kom folk først og fremst for å låne bøker eller finne informasjon. Nå er biblioteket også en møteplass.

Forfatterbesøk, språkkafeer, lesegrupper, sjakk og arrangementer er blitt en naturlig del av hverdagen.

– Vi vil at folk skal føle seg hjemme her; biblioteket er kanskje det eneste stedet der du kan sitte i flere timer uten at noen spør hva du gjør der. Vi ser deg, sier hei når du kommer og ha det når du går.

Lesing er en superkraft

Selv brenner hun spesielt for barns leselyst og trekker fram Sommerles og «100 bøker før du er seks år» som to av de viktigste satsingene biblioteket står bak: 

– Det er en gavepakke for både barn, foreldre og skolen.

Hun mener at foreldre spiller en avgjørende rolle: 

– Å bli lest for gir barna et mye større ordforråd. Leseferdigheter er rett og slett en superkraft som gjør livet enklere.

Samtidig oppfordrer hun foreldre til å senke skuldrene.

– Du trenger ikke lese ferdig alle bøker. Legg bort den som ikke fenger, og prøv en ny. Plutselig finner du boka verken du eller barnet aldri ønsker skal ta slutt.

En bibliotekar som selger bøker

— Siden Giske kommune består av flere øyer, og at det dessuten kreves enten bil eller buss for å komme seg til biblioteket på Valderøya fra de andre øyene, har vi kasser for innlevering av bøker på 3 øyer som må tømmes. Innimellom leverer jeg bøker til folk som ikke kommer seg til biblioteket og skifter ut kasser med bøker til barnehager som har depot.

Flere barnehager driver et minibibliotek for barn og foreldre ved hjelp av depot av bøker fra bibioteket: 

— Det er stort fokus på lesing i barnehagene. De kommer også gjerne til eventyrstunder eller bare for en lese- og spisepause på turen.  

Selv beskriver hun seg som en «selger».

– Bibliotekarer må snakke bøkene ut av hyllene; vi anbefaler, inspirerer og prøver å finne akkurat den boka som passer.

Og hvis ikke den finnes?

– Da skaffer vi den. Eller kanskje vi finner noe enda bedre. Jeg pleier å si at du kommer inn for å låne en banan, men går ut med banansjokolade, smiler Hjertø.

Havet gir ro

— Ingen dag er lik og det passer meg bra. Jeg er sosial og trives i møte med folk. Om tid og anledning byr seg kan det bli gode samtaler, så jeg opplever uten tvil jobben min som meningsfylt, forteller Hjertø. 

Når arbeidsdagen er over, finner hun ro hjemme i Ålesund.

– Jeg bor rett ved sjøen, havet er ren healing.

Og kameraet — det er aldri langt unna.

– Det blir en del bilder av solnedganger på Instagram, innrømmer hun.

Men én ting er fortsatt viktigst.

– Jeg fyller snart 65 år, og jeg jakter fortsatt på den neste store leseropplevelsen. Den kan dukke opp når som helst, det er det som er det fine med bøker.