kultur

Fem kvinner står på en vei ved vannet med fjell og skyer i bakgrunnen.
Leirageitene har deltatt på hver eneste Indiefjordfestival. Her er May Britt Hagen, Anne Vågnes, Marie Jørgensen, Aleksandra Leikanger Stave og bursdagsbarnet Åshild Stadsnes Blindheim lengst til høyre.

Indiefjord er hellig helg for «Leirageitene»

I 12 år har damegjengen fra Sula kombinert Indiefjordfestival med bursdagsfest og fjelltur. I år fikk de også med seg fotballkamp.

Linda Bakken Journalist
Publisert

— Du skal ha god grunn til å ikke komme når vi treffes til Indiefjord!

Det sier Åshild Stadsnes Blindheim (55), dama som har hytte på Leira og bursdag i Indiefjord-tid, 13. juli.

— Det har blitt en fantastisk tradisjon. I 12 år på rad har vi møttes på Leira denne helga, forteller Blindheim.

Over fjellet til festival

I godt vær har de gått over fjellet fra Leira til nabobygda Bjørke for å få med seg festivalen på hi sida av fjellet. Derav tilnavnet «Leirageitene».

— Tilnavnet er vi stolte av, ler Blindheim, selv om de i år tok en lettere veg.

— Det var litt bløtt i terrenget, så denne gang valgte vi å gå utsiden av tunellen fra Leira til Bjørke, forteller Blindheim.

— Ved fare for steinras har det også hendt vi har gått gjennom tunellen, legger hun til.

Fire kvinner tar en selfie på et utsiktspunkt med fjord og båter i bakgrunnen.
I fjor gikk damene over fjellet fra hytta på Leira til festivalen på Bjørke. Fra venstre Kristin Devold, Marie Hovden Jørgensen, Aleksandra Leikanger Stave og Åshild Blindheim.

Tradisjon tro

Tradisjonen for å treffes denne helga har blitt førende for valg av ferier og andre trivialiteter for resten av familiene.

— Mannen min spurte om vi må vente med ferie til etter Indiefjord i år også. Og det måtte vi så klart, ler Blindheim.

— Det er en viktig tradisjon, så den må vi ta vare på!

Både mann og sønn endte med å komme til Bjørke med båt for å delta på festival. Men denne helga er hytta på Leira er mannefri.

— Ja, der er det kjerring-gjengen som rår, ler Blindheim.

To turgåere går over store steiner ved et lite fossefall i et bratt, grønt fjellandskap.
To av geitene på veg til festival den lange vegen over fjellet.

Sulamitter

Damene bor i Langevågen, og er Sulamitter hele gjengen. Unntatt ei, som er "Sulamitt wannabe". På det meste har de vært ti stykker på hyttetur og festival.

— Da sover vi på «sovesal» på hytta. Det er gøy, ler Blindheim.

Hun forteller at oppmøtet har variert fra seks til ti.

— Når vi er så mange, blir det uansett en fin gjeng. Og to av oss har fått med oss alle 12 årene, presiserer hun.

Til og med under covid hadde de et treff innerst i Hjørundfjorden.

— Vi var akkurat passe mange og fikk til et privat lite Indiefjord-treff i naustet vårt. Tradisjon tro, måtte vi jo møtes, mener Blindheim.

Folk sitter og står foran en gammel løe, med to personer i midten og fjell i bakgrunnen.
Under Indiefjord er det rolige konserter på dagtid, som har gitt minner for Leirageitene opp gjennom årene. Her fra i fjor.

Fantastisk festival

Indiefjord er like gammel som damegjengens tradisjon.

— Det er en fantastisk ting å feire sammen akkurat her. Du finner ikke noe finere festival og kos enn dette, mener Blindheim.

Hun er godt fornøyd med årets festival.

— Den ble veldig bra. Perfekt vær og ei kjekk helg, forteller Blindheim.

Det særegne med Indiefjord, er at både lørdag og søndag har kveldskonserter.

Fire kvinner sitter tett sammen innendørs, med andre personer i bakgrunnen.
Fra kirkekonserten søndag formiddag. Fra venstre Marie Hovden Jørgensen, Aleksandra Leikanger Stave og Åshild Blindheim.

Nydelig kirkekonsert

— Her er jo søndag hoveddagen. Og det ble absolutt den beste dagen i år, mener Blindheim.

Hun er særlig begeistret for konsertene på Bakketunet og på Notanaustet.

— Søndag har så avslappet og fin stemning. Da er det mange barnefamilier og mye kos, forteller Blindheim.

— Vi prøver også å få med oss kirkekonserten søndag morgen også. I år var den med Marie Løvås fra Skodje. Den var fantastisk fin!

Fotballkamp

En ny vri i år, var visning av fotballkamp midt i festivalen.

— Det som var så fantastisk er at Silja (Haddal, red.anm.) fikk til å vise kampen.

Festivalsjef Haddal forskjøv litt på festival-programmet for å kunne vise kvartfinalen mellom Norge og England utenfor Havly.

— Det var kjempebra. Jeg tror nok mange hadde gått hjem til kampen hvis ikke. Vi måtte få med oss den siste, selv om det ble den siste. Uansett veldig bra gjort av fotball-gutta å komme så langt.

Fire kvinner sitter tett sammen og smiler på en utendørs festival med publikum i bakgrunnen.
Åshild Blindheim, Aleksandra Leikanger Stave, Kristin Frøynes Devold og Marie Hovden Jørgensen i rødt, hvitt og blått under kvartfinalen.

Side om side

Med mange engelske band og gjester, ble det en bra miks av patrioter. Leirageitene hadde med seg klesskift med trøyer og hatter.

— For oss var det slutt på Indiefjorddrakter og på med fotballdrakter. Det gikk mye i rødt, hvitt og blått, ler Blindheim.

Hun synes det var gøy å se sammen med så mange engelskmenn, selv om de fleste engelskmennene som var der brydde seg lite.

— Engelske Indiefjordfolk er vel ikke typiske fotballpatrioter, tror Blindheim.


Sees neste år

Nå tar Blindheim ferie med sin ventende familie. Men hun gleder seg allerede til neste år.

— Det er en bra gjeng og en fin tradisjon å treffes her. Vi har det utrolig kjekt her. Folk passer på hverandre, og det er alltid snille festivalsjåfører som sørger for å kjøre oss hjem etter nattens konserter.

I følge Indiefjord blir det festival neste år også.

— Så får vi bare håpe at vi holder koken hele gjengen, sier dama som fylte 55 år 13. juli.


En stor gruppe mennesker står tett sammen ute i skogen og smiler mot kamera.
Leirageitene har stilt med seks til ti geiter under hver eneste Indiefestival. De kommer tilbake neste år!
bjørke åshild stadsnes blindheim indiefjord sula leirageitene kultur
Powered by Labrador CMS