Hun bygde Teaterfabrikken – nå deler hun sin største frykt

For mange i Ålesund er hun kjent som skuespiller, visesanger og en drivkraft i byens frie teatermiljø. I flere tiår har hun vært med på å forme kulturlivet gjennom arbeid med barn, ungdom og voksne.

Fra gitar og utenforskap til scenelys

Overaa vokste opp på Fjelltun i Ålesund. Som enebarn beskriver hun barndommen som trygg, men tidvis ensom. En gitar hun fikk av foreldrene skulle bli inngangen til et liv i kunst og formidling.

– Jeg lærte meg tre grep, og det var nok til å kunne bidra, forteller hun.

Hun søkte teaterskolen, men kom ikke inn. I ettertid ser hun det som et lykketreff.

– Da slapp jeg å bli nummer tre fra høyre. I stedet fikk jeg skape mine egne roller og forestillinger.

Bygde teater av en fritidsklubb

Gjennom arbeid i fritidsklubb i Ålesund oppdaget hun at ungdommene allerede utgjorde et komplett teatermiljø.

– Noen ville jobbe med sminke og kostymer, andre med lys og lyd. Da skjønte jeg at det vi egentlig hadde, var et teater.

Dette arbeidet la grunnlaget for Jugendteateret og senere Teaterfabrikken – et kulturhus og kreativt samlingspunkt som satte spor i generasjoner av unge kunstnere.

Startet med bursdagspenger

Da hun etablerte Teaterfabrikken, hadde hun ingen økonomisk sikkerhet. Løsningen ble utradisjonell.

– Jeg feiret 40-årsdagen min og ba om penger i gave. Det ble startkapitalen, forteller hun.

Med begrensede midler og stort engasjement utviklet hun et miljø som i dag regnes som en viktig del av byens kulturliv.

– Det fineste var å skape en plass der besteforeldre, foreldre og barnebarn kunne møtes.

Tomrommet etter Teaterfabrikken

Da Overaa trakk seg tilbake etter mange år, trodde hun at hun var ferdig. Slik ble det ikke.

– Jeg trodde at når jeg gikk ut, så var jeg ferdig. Men jeg var jo ikke det.

Hun beskriver overgangen som både frigjørende og smertefull.

– På den ene siden er det deilig. På den andre siden er det et stort hull.

Åpen om ensomhet og alderdom

Overaa snakker uvanlig åpent om hvordan det er å bli eldre og bo alene. Etter at hun mistet ektemannen, har hun kjent på stillheten.

– Når det ikke skjer noe, blir det stille inne i hele meg.

Hun mener ensomhet er en av de største utfordringene i dagens samfunn.

– Det er mange som sitter alene. Det er forferdelig trist.

Det betyr at behovet for nye sosiale møteplasser er stort – også i Ålesund.

Drømmen om et nytt fellesskap

Nå ønsker hun å realisere en ny idé: et fellesskapshus for eldre.

– Jeg ser for meg et stort, fint hus med mange rom og en gjeng gamle som bor sammen og sitter under treet i hagen, sier hun.

Tanken er et alternativ til tradisjonelle omsorgsboliger – et sted med fellesskap, aktivitet og livsglede.

– I stedet for at alle skal sitte i hver sin leilighet.

Hun håper ideen kan inspirere både politikere og utbyggere.

– Hvis noen utbyggere hører på, så har jeg en knall idé.

Åpen om tro og livets slutt

Overaa forteller også om betydningen av tro og om opplevelsen av å ta farvel med sin ektemann.

– Det var den fineste tingen jeg har fått gjort, sier hun om å få være med og stelle ham etter dødsfallet.

Hun reflekterer også over praktiske sider ved livets slutt.

– Slik jeg opplever det, er det dyrere å dø dersom man ikke tilhører statskirken, sier hun.

Dette understrekes som hennes personlige oppfatning.

Fortsatt et behov for å formidle

Selv etter et langt liv på scenen er formidlingstrangen like sterk.

– Jeg har nok et behov for å fortelle noe som kan gi andre noe.

Gjennom åpne samtaler og refleksjoner håper hun å bidra til større forståelse og mer åpenhet.

Ser fremover mot nye prosjekter

I år fyller hun 70 år og planlegger å samle familie og venner til feiring. Men hun er ikke ferdig med å skape.

– Det er mye lettere å være 70 enn 40, sier hun.Og én ting er sikkert: Astrid Overaa er langt fra ferdig med å sette spor i Ålesund.

Se hele episoden av Fredagsklubben her: