John Inge (48) fant veien ut av angsten

I mange år levde John Inge Tusvik med uro, bekymringer og et konstant behov for kontroll. Utad fungerte han i hverdagen, men på innsiden foregikk det en kamp få visste om.

I dag er 48-åringen leder for Angstforeningen Ålesund, og bruker egne erfaringer til å hjelpe andre som sliter med angst.

– Angsten tok over livet mitt

John Inge Tusvik er født og oppvokst i Sykkylven, men har bodd i Skarbøvika i rundt 15 år. Til daglig jobber han som butikkmedarbeider på Jula i Ålesund, og bruker mye av fritiden på frivillig arbeid og friluftsliv.

– Jeg er glad i fjellturer og håper å få til noen hengekøyeturer i år også, forteller han med et smil. 

De siste tre årene har han vært leder for Angstforeningen Ålesund, i tillegg til å være med på å starte samtalegrupper sammen med en annen frivillig.

– Det er veldig givende å få være med på å hjelpe folk som sliter med angst, og se den fine fremgangen de har i samtalegruppen.

Selv har han levd med angst store deler av livet, og vet godt hvordan angst føles på kroppen. 

– Angst har vel i bunn og grunn plaget meg hele livet. Det var først i en alder av 38 år at den tok over livet mitt.

Han beskriver angsten som preget av bekymringer og grubling.

– Jeg var vel en stund i livet plaget av en konstant følelse av uro og irritabilitet. Så, for å prøve å kontrollere angsten min så ble det mye planlegging når jeg skulle en plass.

Mye av energien gikk med til å forsøke å ha kontroll.

– Jeg følte at jeg måtte klare å ha kontroll på ting jeg skulle for å klare å gjennomføre det, forteller han. 

Måtte be om hjelp

Til slutt oppsøkte han hjelp.

– Jeg tok først kontakt med lege, men måtte mase en del for å få videre henvisning.

Han forteller at han blant annet deltok i en «Leveregel-gruppe» gjennom poliklinikken.

– For å få hjelp, så må en be om hjelp. Rett og slett, sier han. 

Samtidig understreker han hvor viktig det var å være åpen for tilbudene han fikk: 

– Det som hjalp meg var vel at jeg var veldig imøtekommende for å takke ja til de tilbudene jeg fikk.

Han fikk oppfølging fra psykisk helseteam i kommunen, og deltok også i en kajakkgruppe med samtaler og turer.

– De fikk meg til å tro på meg selv

Det store vendepunktet kom gjennom samtalegruppene i nettopp Angstforeningen, som han i dag er leder av. 

– Det å være med i en samtalegruppe i Angstforeningen gjorde at jeg ble utfordret av de andre i gruppen.

Der møtte han mennesker som forsto hvordan han hadde det: 

– De fikk meg til å få troen på meg selv, og av det fikk jeg også økt selvfølelse. Det er fint å møte andre som ser deg og forstår din situasjon, men som også pusher deg til å tørre mer i hverdagen og til å stå sterkere i ulike livssituasjoner.

Han mener at det viktigste han gjorde var å begynne å snakke ærlig om det som var vanskelig.

– Det å tørre å åpne opp og fortelle hva som var vanskelig for meg til mine nærmeste var helt klart veldig viktig; å sette ord på egne problem i stedet for alltid å bare si at «det går bra».

Fant fellesskap gjennom Facebook

Veien inn i Angstforeningen startet tilfeldig.

– Jeg så tilfeldigvis på Facebook at Angstforeningen skulle ha et informasjonsmøte her i Ålesund.

Han husker at de bare var noen få personer til stede.

– Vi var vel åtte eller ni personer på det møtet. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på å melde meg på, sier han. 

Det overrasket ham hvor lite redselen for hva andre tenkte betydde akkurat der og da: 

– Jeg tenkte faktisk ikke én eneste gang på at jeg var redd for å møte noen jeg kjente. Det er det nok dessverre mange som er for opptatt av i en by som Ålesund. Ønsket om å få det bedre veide nok tyngst.

– Har lært å bli venn med angsten

I dag beskriver han seg selv som et langt friere menneske enn før.

– Jeg har lært meg å bli venn med angsten i stedet for å fornekte og jobbe imot den. 

Han forteller at han ikke lenger er like redd for store folkemengder, og at han tør å utfordre seg selv på en helt annen måte.

– Så, i dag føler jeg meg mye mer som en fri person og jeg tør å hive meg på forespørsler, som for eksempel det å være med i dette intervjuet, sier han med et glimt i øyet. 

Samtidig mener han at erfaringene også har gjort ham bedre til å forstå andre mennesker.

– Det gjør godt å kjenne på en helt annen form for selvfølelse og ro i kroppen, i tillegg er det fint å ha fått lære å kjenne seg selv bedre. Men, det gjør det også lettere for meg å forstå andre.

I dag er han i jobb og opplever at han håndterer livets utfordringer bedre enn tidligere: 

– Jeg har det helt klart mye bedre nå. Jeg er i jobb, jeg takler utfordringer som livet byr på og har et godt liv som jeg trives i.

– Det gir folk håp

Gjennom arbeidet i Angstforeningen møter han mange som kjenner seg igjen i følelsene han selv har hatt.

- Tilbakemeldingene i fra de i gruppene er at det gjør godt å møte noen som forstår, og som ikke er dømmende, å møte personer som har egne erfaringer og opplevelser med angst er en trygg arena der man kan prate om angst på en god og ærlig måte.

Han opplever at samtalegruppene betyr mye for deltakerne.

– Det gir dem håp om at det går an å få det bedre, sier han. 

Og til dem som vurderer å ta kontakt, har han en tydelig oppfordring:

– Det er mye bedre å tørre å møte andre med angst i en samtalegruppe enn å skulle gå alene med angsten.

Han mener at mange blir overrasket over hvor trygt det føles å være med: 

– Mange sier at det var mye mindre skummelt å møte opp i gruppen enn de trodde. De som går i gruppe er alltids veldig hyggelige folk som er interessert i deg og dine tanker og erfaringer om angst.