– Målet er alltid å finne folk i live

Norske Redningshunder (NRH) er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner.

Ronny Bunes har vært med i NRH siden 2008, og er i dag instruktør. Da iÅlesund møtte opp til en av NRH Ålesunds tre ukentlige treninger, stilte han med sin 10 måneder gamle malinois: 

– Jeg har hatt tre godkjente redningshunder tidligere, alle schäfere ettersom det er rasen jeg har vokst opp med. Da jeg måtte avlive min forrige bare fire år gammel, falt valget på en ny rase. Jeg turte ikke mer, sier han om valget om malionois – en rase kjent for sin eksplosivitet, sitt livlige vesen og sin enestående lyst til å arbeide. 

Familiehunder med et viktig oppdrag

Hundene i NRH er i utgangspunktet helt vanlige familiehunder.

– De bor hjemme hos oss og lever vanlige liv. Samtidig trener vi dem til å kunne gjøre en viktig jobb når det virkelig gjelder, forteller Bunes. 

NRH er en frivillig organisasjon og er ikke en del av Røde Kors, men samarbeider tett med nødetater og andre redningsressurser når mennesker forsvinner.

I tillegg til praktisk trening får hundeførerne også opplæring i blant annet førstehjelp og mental forberedelse.

– Vi trener også på realistiske scenarioer. Men uansett hvor mye du trener, kan du aldri være helt forberedt på alt du møter ute i en aksjon. Når man først har opplevd å finne en omkommet person, er det et syn du ikke får bort uansett, sier hundefører Stine, før hun legger til: 

– Men, det er verdt det. I de tilfellene hvor vi møter det verste utfallet får vi i det minste bidra til å kunne gi pårørende et svar, så det er klart at det føles givende likevel. Men, vårt hovedmål er selvfølgelig alltid å finne personer i live. 

Trener flere ganger i uken

Tre ganger i uken møtes ekvipasjene til felles trening, i tillegg til treningen de gjør på egen hånd.

– Hjemmetreningen er et must for å kunne holde på med dette; jeg trener hver eneste gang jeg går tur. Noen ganger legger jeg ut en ryggsekk før vi starter turen, og ber hunden om å finne den på returen. Andre ganger “mister” jeg noe langs veien med vilje, sier Brit, som er hundefører i NRH og eier av en godkjent hvit gjeterhund. 

Det er ikke bare hunden som må trenes opp; det å være hundefører er også en krevende oppgave med mange moduler som skal læres: Hundeførere må gjennom utdanning gjennom flere moduler før de blir godkjent i NRH. 

– Man må være forberedt på så mange ulike scenarioer, både i søket og når man gjør eventuelle funn. Derfor krever det også en del å bli hundefører, sier Bunes. 

Ønsker flere treningssteder

Nettopp terreng - og helst variert - er viktig for NRH: 

– I dag har vi to steder å trene på; et sted på Vigra, og et i Fylling. Vi ønsker oss sårt flere steder å trene, ettersom de reelle situasjonene vi kan havne i kan være så mangt. Særlig kunne vi tenke oss gruslagte områder, eller skogsstier. Alt er jo relevant for oss, vi vet aldri hvor neste søk blir. Den dagen noen forsvinner er det helt avgjørende at både vi og hundene har fått trene på flest mulige arenaer, sier Bunes. 

Hundene lærer ulike metoder for å varsle når de finner en person. Noen halser (bjeffer, red.journ) for å markere funnet, mens andre bruker et såkalt bringkobbel.

– Med bringkobbel tar hunden tar et bitt som henger i halsbåndet, i munnen og returnerer til føreren for å si at den har funnet noen, slik at føreren kan følge hunden tilbake til funnet. Dersom hunden bjeffer, må føreren selv komme seg frem til stedet ved å følge lyden av bjeffingen, forklarer Bunes. 

Enkelte grunneiere er redd for at det skal være mye lyd ved treningene: 

– Hos de hundene som halser ved funn blir det noe lyd, men generelt er vi ikke så veldig bråkete, sier han med et smil. 

Kan bli kalt ut når som helst

Alarmen kan gå når som helst på døgnet – også på høytidsdager.

– Klokken 19.30 på julaften gikk alarmen, like etter at de fleste av oss var ferdig med julemiddagen. Da stilte åtte hunder opp på kort varsel, sier Bunes. 

Aksjonene kan være svært ulike.

– Det kan være alt fra turgåere til jegere. Rundt halvparten av dem vi leter etter er motløse personer. Nasjonalt er også personer med demens en stor gruppe, selv om vi ikke ser like mye av det her som på Østlandet.

Målet er alltid det samme: Å finne folk i live.

Nytt grunnkurs

Retriever, border collie, malinois og schäfer er blant hunderasene som oftest brukes i Norske Redningshunder (NRH), men også andre raser kan vise seg arbeidsvillige i denne sammenheng: 

– Vi som instruktører tar en vurdering på hunden og ser blant annet etter vennlighet overfor mennesker, lekenhet og en egen driv for lek – som arbeidet for hundens del går ut på, forklarer Bunes. 

NRH Ålesundregionen har fått flere nye rekrutter i det siste, men trenger alltid flere. 

– Vi har fått flere nye ekvipasjer i det siste, og det er veldig positivt. I mars starter vi også et nytt grunnkurs for dem som ønsker å begynne med redningshund. De som melder seg på må ha betalt medlemskontigent for 2026, men selve kurset er gratis, forteller Bunes.