Mange overser disse signalene

I Fredagsklubben er Kjerstin Fet Vindenes tilbake i studio. Denne gangen handler samtalen om følelser – og hva som kan skje når belastninger over tid også begynner å merkes i kroppen.

For mange kan selve koblingen mellom kropp og følelser være vanskelig å forholde seg til.

– Jeg spør gjerne folk hvordan de har det, og så svarer de at de har det helt fint. Samtidig har de vondt i hodet og er stive i nakken, sier Vindenes.

Hun mener en del av utfordringen er at mange rett og slett mangler ordene for å beskrive det de kjenner.

– Vi har kanskje ikke lært å sette ord på nyansene. Hvordan skal vi da forvente at folk skal kunne sette seg ned på et legekontor eller hos en behandler og forklare alt de kjenner?

Kroppen kan stå i beredskap

Høy arbeidsbelastning, konflikter, vanskelige relasjoner eller andre belastninger kan gjøre at kroppen over tid blir stående i en slags beredskap, forklarer hun.

Mange holder det gående lenge.

De tar sats til en ny arbeidsuke, biter tennene sammen og fortsetter – selv om kroppen forsøker å si fra.

Vindenes forteller at hun møter mennesker som først reagerer når de faktisk får anledning til å stoppe opp.

Noen kan plutselig begynne å gråte når de setter seg ned og kjenner at kroppen slipper taket.

– Da kan de si: «Jeg vet ikke hva som skjer». Men plutselig kjenner de hvor slitne de egentlig er.

Hun understreker at reaksjonen ikke nødvendigvis trenger å være dramatisk.

Noen ganger handler det ganske enkelt om at kroppen får anledning til å senke tempoet etter å ha vært spent over lang tid.

Sinne er ikke nødvendigvis negativt

Også sinne er en følelse mange forsøker å holde tilbake.

Vindenes mener sinne for mange har fått et dårlig rykte fordi man forbinder det med hva mennesker kan gjøre når de er sinte.

Men følelsen i seg selv kan også representere kraft og framdrift.

– Det å faktisk anerkjenne at du er sint, kan være bra. Det er mye kraft i å få lov til å være sint, sier hun.

Hun trekker blant annet fram fysisk aktivitet, bruk av stemmen eller enkle bevegelser som mulige måter å få ut spenning på.

«Det er sammensatt»

Vindenes er samtidig opptatt av at kroppslige plager ikke bare skal avfeies som psykiske.

– Jeg sier ikke at det er psykisk. Jeg sier at det er sammensatt.

Hun beskriver hvordan mennesker som over tid står i frykt, stress eller konflikter kan spenne muskulaturen og utvikle kroppslige symptomer.

Det kan for eksempel være smerter i brystregionen, stramme kjever, vond nakke eller opplevelsen av at det er vanskelig å trekke pusten skikkelig.

Poenget er ikke å overse fysiske symptomer, men å se hele situasjonen mennesket står i.

Begynn med å legge merke til det

For dem som kjenner seg igjen, mener Vindenes at første steg ikke trenger å være en stor livsendring.

Det kan være nok å begynne å registrere hva kroppen faktisk gjør.

Biter du tennene sammen?

Sitter du konstant fremoverlent?

Er pusten kort?

Har du hele tiden lyd, radio eller podkast på for å slippe stillheten?

Hun foreslår å bruke små øyeblikk i hverdagen til å gjøre litt mindre.

Skru av radioen noen minutter i bilen. Len deg tilbake. Gå litt saktere. Legg merke til pusten uten å forsøke å prestere en bestemt pusteteknikk.

– Det starter med å legge merke til hva man faktisk gjør. Ikke med at man skal fikse alt på én gang.

Flere ord enn «vondt»

Hun har også en utfordring til folk inn mot helgen:

Finn flere ord for hvordan kroppen faktisk kjennes.

Er det ømt, sårt, murrende, verkende, prikkende eller brennende?

Det samme gjelder når vi sier at vi er slitne.

Det er stor forskjell på vanlig slitenhet etter en lang dag og den typen utmattelse som kan komme etter måneder med belastning.

– Vi må øve oss på nyansene, sier Vindenes.

Og kanskje trenger heller ikke hver ledige time fylles med prestasjon.

Et lite friøyeblikk kan være en fotballkamp, en rolig kjøretur eller bare det å la seg bli berørt av en sang.

– Det er jo livet, det å bli berørt av livet. Og det har kroppen godt av.

Se hele podcasten her