Skal små hoteller og kafeer være bank for staten?

Det er streik i reiselivet og søndag tas bedrifter i vårt fylke også ut. 

Kjernen i konflikten er kravet om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger utover de 16 første dagene. For mange av de minste aktører kan dette kravet bli forskjellen på drift og nedleggelse.

Under 10 årsverk

I NHO Reiseliv sa et enstemmig tariffutvalg nei til kravet om forskuttering av sykepenger i forhandlingene. Hvorfor det? Reiselivet består først og fremst av småbedrifter. 

7 av 10 medlemsbedrifter i NHO Reiseliv har færre enn 10 årsverk og mange har ikke grunnlag for helårsdrift. De har ofte lavere marginer, krevende likviditetssituasjon og liten administrasjon. 

Det er ikke riktig å skyve statens oppgaver gjennom Nav over på små bedrifter som driver hytteutleie, feriesenter, catering eller hotell.

De største kjedene klarer å forskuttere sykepenger, men for kafeen på hjørnet og restauranten kan det bety kroken på døra. Hva gjør det med mangfoldet i norsk reiseliv? Og ikke minst - hva betyr det for arbeidsplasser, lokal kultur og det å skape unike opplevelser?

Lave marginer

Norsk reiseliv har hatt god utvikling de siste årene. Under koronapandemien fikk mange nordmenn sansen for å feriere i eget land, og de siste årene har antall utenlandske turister økt. 

Til tross for denne utviklingen er lønnsomheten i reiselivet fortsatt lav. Gjennomsnittlig driftsmargin lå i 2024 på mellom tre og fire prosent, viser en analyse fra Menon Economics. Det er vesentlig lavere enn snittet for næringslivet totalt sett, som er på åtte prosent.

Menon har regnet på hva et forskutteringskrav vil koste reiselivet og slår fast at det kan dreie seg om rundt 2 milliarder kroner årlig. "Reiselivet kan ikke bære enda en sosial regning", skriver de i en kronikk.

I dag bidrar reiselivet til aktivitet og arbeid i hele Norge, og gir verdi både for lokalbefolkningen og besøkende. Samtidig tappes næringen av økte skatter og avgifter, og av stadig nye krav og reguleringer. Resultatet er at flere små aktører blir kjøpt opp av kjeder eller utenlandske eiere. Andre ser ingen annen utvei enn å legge ned.

Når reiselivsbedrifter med lokal forankring og særpreg forsvinner, blir både byer og bygder fattigere. Det rammer ikke bare turistene, men alle oss som bor her.

Statens har ansvaret

Reiselivsnæringen er gode på inkludering og de gir arbeid til mange som står utenfor arbeidslivet. 

Blant annet personer uten formell utdanning eller med hull i CV-en. Når rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeidslivet i Norge, trenger vi mer enn noen gang at reiseliv og servicenæringer får mulighet til å fortsette denne viktige jobben.

Hvis små reiselivsbedrifter pålegges å være bank for Nav, på toppen av allerede pressede marginer, vil mange ikke overleve. Da står vi igjen med et mindre mangfoldig reiseliv, med påfølgende konsekvenser for verdiskaping og arbeidsplasser.

Sykepenger er en del av velferdsstaten. Ansvaret må ligge hos staten, ikke hos hotellet eller den uavhengige matprodusenten innerst i fjorden.