samfunn
Psykisk helse og utenforskap trekkes frem som utfordringer i fylket
Ny årsrapport peker på psykisk helse, utenforskap blant barn og unge, levevaner og en aldrende befolkning som de største utfordringene i Møre og Romsdal.
Psykisk helse, utenforskap blant barn og unge, levevaner og en aldrende befolkning er blant de mest sentrale folkehelseutfordringene i Møre og Romsdal.
Det komer frem i årsrapporten for 2025 i samarbeidsavtalen God Helse, som denne uken ble lagt fram for kultur- og folkehelseutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Annonse
Alle kommunene i fylket deltar i samarbeidet, som skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet gjennom samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen.
Variasjon mellom kommunene
Rapporten viser at kommunene har et bredt og aktivt folkehelsearbeid, men at det er forskjeller i hvordan arbeidet er organisert og forankret.
De fleste kommunene opplyser at de har en folkehelseoversikt som brukes som kunnskapsgrunnlag i planarbeid og saksbehandling.
Annonse
Samtidig viser rapporten at det er variasjoner i hvor oppdatert oversikten er og hvordan den brukes i praktisk oppfølging.
Kommunene rapporterer også om ulik grad av tverrfaglig samarbeid og ulike modeller for forebyggende arbeid. Blant modellene som brukes flere steder i fylket er Betre tverrfagleg samhandling (BTS/BTI) og Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggande tiltak (SLT).
Frivilligheten spiller en viktig rolle
Samarbeid med frivillige organisasjoner trekkes frem som en sentral del av folkehelsearbeidet.
Flere kommuner viser til frivilligsentraler, idrettslag og frivillige organisasjoner som viktige bidragsytere. Tiltak som StikkUt, BUA/utstyrssentral, «Sterk og stødig» og ulike aktivitetstilbud for ungdom og eldre går igjen i rapporteringen.
Kultur- og folkehelseutvalet tok årsrapporten til orientering i sitt møte 9. juni.
