Flere sunnmørselever starter egne bedrifter

Det er fortsatt tidlig i skoleåret, men rundt omkring på de videregående skolene på Sunnmøre er nye bedrifter allerede i ferd med å ta form.

Noen elever skal utvikle et produkt, andre skal finne en tjeneste de tror noen faktisk er villige til å betale for. De må fordele roller, skaffe kunder, holde orden på økonomien – og finne ut hva de gjør når den gode ideen viser seg å ikke være fullt så enkel i praksis.

For stadig flere sunnmørselever blir ungdomsbedrift en del av skolehverdagen.

– Vi er rimelig trygge på at det blir vekst i elevtallet også dette skoleåret, sier daglig leder Lars Øyvind Baltzersen i Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal, til iÅlesund. 

Fra 215 til 334 elever

Tallene fra de tre siste skoleårene viser en tydelig utvikling; i skoleåret 2023/24 deltok 215 elever på Sunnmøre i ungdomsbedrift. Året etter hadde tallet økt til 326.

I 2025/26 var 334 elever fordelt på 11 videregående skoler med på ordningen. Det tilsvarer rundt 60 ungdomsbedrifter.

På to år har antallet elever dermed økt med 55 prosent.

Også i resten av Møre og Romsdal går utviklingen samme vei; i løpet av den samme perioden har elevtallet økt fra 435 til 635 – en vekst på 46 prosent.

Ifølge Baltzersen skyldes utviklingen både at eksisterende skoler satser mer, og at nye har kommet til.

Ålesund videregående skole har mer enn doblet aktiviteten siden skoleåret 2023/24, mens Borgund videregående skole også har hatt en solid økning.

Herøy, Ørsta og Volda hadde alle ungdomsbedrifter i forrige skoleår, etter å ha stått uten aktivitet de to foregående årene.

Les mer om ReBait: 

Vil lage fiskesluk av fiskerester

Dette er ekte bedrifter

Og selv om bedriftene drives som en del av skolen, er ikke oppgaven å late som om man driver butikk.

– Poenget er at det ikke er en simulering. Elevene utvikler en reell forretningsidé, selger en faktisk vare eller tjeneste til faktiske kunder og håndterer konsekvensene når noe ikke går som planlagt, forklarer Baltzersen.

Bedriftene registreres gjennom Ungt Entreprenørskap i Brønnøysundregistrene og får egne organisasjonsnummer.

De etableres i løpet av skoleåret og skal også avvikles før skoleåret er over. Omsetningen kan være på maksimalt 140.000 kroner gjennom bedriftens levetid, og bedriften kan i utgangspunktet ikke ta opp gjeld.

En ansvarlig lærer følger arbeidet, mens elevene også oppfordres til å finne en ekstern mentor fra arbeids- eller næringslivet.

Må stå i at ting går galt

Det er nettopp møtet med virkeligheten Baltzersen mener gjør ungdomsbedriftene verdifulle; elevene får erfaringer som ikke nødvendigvis er like enkle å hente fra en lærebok.

– De lærer å ta ansvar for et resultat, samarbeide under press, ta kontakt med voksne utenfor skolen, håndtere økonomi og stå i at ting går galt.

For noen kan også arbeidsformen gi noe mer: 

– Mange elever opplever mestring her som de ikke får i tradisjonell klasseromsundervisning.

Han mener at utviklingen også er interessant for næringslivet på Sunnmøre.

– For næringslivet i regionen handler det om at unge mennesker tidlig får se at det å skape sin egen arbeidsplass er et reelt alternativ.

52 bedrifter møttes til mesterskap

Engasjementet stopper heller ikke ved skoleporten. Under fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter i 2026 deltok 52 bedrifter fra hele Møre og Romsdal.

Fire av dem gikk videre og representerte fylket under Norgesmesterskapet på Lillestrøm i april.

Hvor mange av elevene som senere faktisk starter egne selskaper, finnes det imidlertid ikke regionale tall på. Ungt Entreprenørskap følger ikke systematisk enkeltbedrifter eller elever etter at de er ferdige på skolen.

Tror på ny vekst

Hvor mange ungdomsbedrifter Sunnmøre får i skoleåret 2026/27, er fortsatt for tidlig å slå fast; bedriftene etableres utover høsten og registreres fortløpende. De endelige tallene vil derfor først være klare etter nyttår.

Men, etter økningen fra 215 til 334 elever på bare to år, forventer Ungt Entreprenørskap at pilen fortsetter å peke oppover.

For noen av årets elever blir ungdomsbedriften kanskje bare et annerledes skoleår, mens det for andre kan være første gang de oppdager at arbeidsplassen de ønsker seg i framtiden, er en de kan skape selv.

Les også: 

– Hos oss er det aldri langt fra tanke til handling