Samfunn
Vil lage fiskesluk av fiskerester
Hva om fiskesluker ikke lenger etterlot plast i naturen – men i stedet var laget av organiske materialer fra fiskerinæringen? Det er ideen bak ungdomsbedriften ReBait UB.
Fem jenter fra Fagerlia videregående skole står bak prosjektet som tar tak i to av de store miljøutfordringene i havet; plastforurensning og matsvinn i fiskerinæringen. Ved å bruke fiskebein, skinn og innmat som råmateriale ønsker de å gi nytt liv til ressurser som ellers ville blitt kastet.
– Vi vil forvandle avfall til en ressurs og gi hobbyfiskere et grønnere alternativ som faktisk fungerer, sier jentene bak prosjektet.
Sirkulær løsning
Ifølge FN handler bærekraftig utvikling om å dekke dagens behov uten å svekke mulighetene for kommende generasjoner. ReBait UB har derfor særlig fokus på FNs bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 14 om livet i havet.
Ungdomsbedriften utvikler en fiskesluk laget av fiskerester. Målet er å redusere både plastforurensning og matsvinn ved å bruke restråstoff fra fiskerinæringen som råmateriale.
Produktene inngår i en sirkulær økonomi der biologisk avfall omdannes til funksjonelle fiskesluker. Samtidig reduseres behovet for plast og metall i produksjonen. Gjennom samarbeid med blant annet Møreforsking og Hoffseth Seafood får prosjektet faglig støtte og tilgang til lokale ressurser.
Vil gjøre bærekraftig fiske enklere
Jentene håper løsningen kan bidra til økt miljøbevissthet blant hobbyfiskere.
– Produktet gjør bærekraftig fiske enklere og mer tilgjengelig, samtidig som det gir forbrukere muligheten til å ta mer miljøvennlige valg når de kjøper fiskeutstyr.
Prosjektet handler også om å engasjere unge i fiskerinæringen og vise hvordan sirkulær ressursbruk kan fungere i praksis.
Mindre plast og bedre ressursutnyttelse
Sluken produseres ved å tørke og pulverisere fiskerester og annet restråstoff. Pulveret presses deretter sammen med fiskelim til en solid base uten plast eller miljøgifter.
For å gjøre produktet mer naturtro vurderer bedriften å kle sluken med fiskeskinn, mens naturlige fiskerester som lever og rogn kan brukes som agn.
For å erstatte bly vurderes stein som kjerne for riktig synkehastighet, og kroken planlegges laget av gjenbrukt metall eller mer miljøvennlige alternativer.
Løsningen kan bidra til å redusere både plast- og metallforurensning i havet, samtidig som matsvinn fra fiskerinæringen utnyttes bedre.
Utvikler prototype
ReBait UB er allerede i gang med å utvikle en prototype. I startfasen fikk ungdomsbedriften tilgang til tørket klippfiskavfall fra Fjordlaks.
Dette ble pulverisert til en mel-lignende konsistens og blandet med gelatin, tran, egg og vann for å lage en formbar masse. Blandingen ble deretter helt i en 3D-printet form.
Prototypen holdt formen etter tørking, men hadde utfordringer knyttet til konsistens og styrke.
Nå arbeider teamet videre med forbedringer. De har blant annet fått fiskemel fra Strand Rederi som skal brukes i neste fase av utviklingen.
– Målet er å forbedre kvalitet, holdbarhet og funksjonalitet før vi tester produktet under Borgundfiske, forteller de.
En bærekraftig forretningsmodell
Jentene tror også det finnes et marked for mer miljøvennlig fiskeutstyr.
Naturinteresserte og hobbyfiskere er i økende grad villige til å betale mer for bærekraftige og innovative produkter. Det åpner for en forretningsmodell som kombinerer miljøhensyn med økonomisk verdiskaping.
Gjennom samarbeid med lokale aktører og naturbutikker ser de også muligheter for videre utvikling og salg.
– ReBait er mer enn bare en fiskesluk. Det er et steg mot mindre matsvinn, mindre plastforurensning og et renere hav.