Samfunn

En renovasjonsbil på biogass som henter matavfallet som brukes til å lage biogassen.

Avfallet ditt driver renovasjonsbilen

Hvert år blir tusenvis av tonn matavfall fra Sunnmøre om til biogass. Nå brukes gassen til å drive renovasjonsbilene – samtidig som sensorer og kunstig intelligens sørger for smartere tømmeruter.

Publisert Sist oppdatert

Det som havner i matavfallsposen hjemme hos deg, kan i neste omgang være drivstoffet i renovasjonsbilen som henter neste lass. Det høres nesten for enkelt ut – men det er akkurat slik det fungerer hos Attvin, avfallsselskapet som håndterer renovasjon for rundt 110.000 innbyggere på Sunnmøre.

– Når matavfallet råtner, dannes metan – det vi kaller biogass. Renovasjonsbilene våre går på denne gassen, sier daglig leder Øystein Peder Solevåg.

Årlig sendes mellom 6.500 og 7.000 tonn matavfall videre til biogassanlegg fra Attvins mottak i Olsvika.

6.500–7.000 tonn i året

Årlig sendes mellom 6.500 og 7.000 tonn matavfall videre til biogassanlegg. Der brytes det biologiske materialet ned i lukkede tanker gjennom en prosess kalt anaerob nedbrytning – uten tilgang på oksygen. Resultatet er metan, som renses og komprimeres til drivstoff for kjøretøy.

Restproduktet fra prosessen blir til biogjødsel, en næringsrik masse som kan brukes direkte i landbruket som erstatning for kunstgjødsel.

– Før brukte vi diesel for å samle inn avfallet. Nå bruker vi vårt eget avfall, sier Solevåg.

Det er en sirkulær logikk som også gir konkrete miljøgevinster. Biogass gir betydelig lavere utslipp av klimagasser enn fossil diesel, og ved å utnytte metanen fra matavfall unngår man samtidig at denne klimagassen slippes ut i atmosfæren ukontrollert.

Før brukte vi diesel, nå bruker vi vårt eget avfall som drivstoff, sier daglig leder Øystein Solevåg i renovasjonsselskapet Attvin

Smartere ruter med sensorer

Miljøgevinsten stopper ikke ved drivstoffet. Attvin tar også i bruk digitale løsninger for å redusere unødvendig kjøring.

Sensorer i nedgravde avfallsbrønner måler fyllingsgrad og sender dataene løpende tilbake til systemet. Informasjonen brukes til å beregne når de ulike brønnene bør tømmes, og til å planlegge mest mulig effektive ruter – slik at bilene ikke kjører til halvtomme brønner eller tar unødvendige omveier.

– Vi skal jo ikke kjøre mer enn vi trenger. Når vi vet når brønnene blir fulle, kan vi planlegge smartere, sier Solevåg.

På sikt åpner teknologien for stadig mer presis ruteplanlegging, der historiske data og værmeldinger kan kombineres for å forutsi når ulike brønner fylles opp. Det gir både lavere drivstofforbruk og færre unødvendige kjøreturer gjennom boligområder.

For Attvin er budskapet tydelig – og det gjentas gjerne:

– Avfall er ikke slutten. Det er begynnelsen.

Attvin bruker digitale sensorer i nedgravde avfallsbrønner som måler fyllingsgrad og sender data til systemet, slik at tømming kan planlegges mer presist og renovasjonsbilene slipper unødvendige turer.
Powered by Labrador CMS