samfunn
Giske varsler store skolegrep
Flere eldre og færre elever kan tvinge kommunen til å endre skolestrukturen og spare millioner.
Giske kommune står foran en omfattende omstilling. Befolkningen blir eldre, behovet for helse- og omsorgstjenester øker, og kommunen har allerede en høy gjeldsgrad.
I innledningen til økonomiplanen for 2027–2030 tegner kommunedirektør Karl Andre Birkhol et bilde av en kommune som må gjøre større endringer for å få økonomien til å gå opp i fremtiden.
Særlig én utvikling skaper utfordringer: Mens antallet eldre øker kraftig, blir det færre barn i skolealder.
Listen: 7.150.000 kroner for det dyreste huset i Giske kommune
240 flere eldre – 100 færre skoleelever
Ifølge kommunens befolkningsprognoser vil antallet innbyggere over 80 år øke fra rundt 430 i 2025 til omtrent 670 i 2035. Det tilsvarer en økning på nærmere 56 prosent på ti år.
I samme periode ventes antallet barn i grunnskolealder å synke med rundt 100 — en utvikling som vil få store økonomiske konsekvenser.
Kommunen anslår at utgiftsbehovet knyttet til grunnskolen vil bli redusert med rundt 42 millioner kroner, mens behovet innen pleie og omsorg vil øke med rundt 67 millioner kroner. Det betyr at kommunen må bruke en stadig større del av ressursene sine på eldreomsorg, samtidig som behovet for skolekapasitet blir mindre.
Vil utrede skolestrukturen
På bakgrunn av utviklingen mener Birkhol at det er nødvendig å starte en utredning av den fremtidige skolestrukturen i Giske.
Målet er å vurdere hvordan kommunen kan organisere skoletilbudet på en måte som gir god kvalitet og robuste fagmiljøer, samtidig som ressursene brukes mest mulig effektivt.
Kommunedirektøren peker på at kommunen allerede er blant de mest effektive i landet, og at mindre innsparinger derfor ikke vil være tilstrekkelige. Han mener at det må vurderes større strukturelle endringer som gir varige økonomiske effekter.
Utredningen innebærer ikke at det er vedtatt å legge ned eller slå sammen skoler, hvilke konkrete endringer som eventuelt kan bli aktuelle, fremgår heller ikke av innledningen til økonomiplanen.
Kan mangle 30 millioner kroner årlig
Den økonomiske utfordringen blir særlig stor etter 2032, når veksten i de eldste aldersgruppene for alvor slår inn.
Kommunen anslår at de demografiske endringene kan gi rundt 44,6 millioner kroner mer i statlige overføringer frem mot 2036. Samtidig kan driftsutgiftene innen helse og omsorg øke med rundt 75 millioner kroner i kommunens hovedscenario.
Det gir et anslått finansieringsgap på rundt 30 millioner kroner årlig i 2036 dersom dagens tjenestenivå og organisering videreføres.
– Utgiftsveksten er større enn inntektsveksten, skriver kommunedirektøren i økonomiplanen.
Han understreker at kommunen må begynne omstillingen allerede i perioden 2027–2030 for å unngå at utfordringene vokser seg større.
Vil at flere eldre skal bo hjemme
Kommunedirektøren peker på flere tiltak som skal gjøre kommunen bedre rustet til å møte utviklingen.
Blant annet ønsker han å styrke hjemmebaserte tjenester, rehabilitering og forebyggende arbeid, slik at flere eldre kan bo hjemme lenger.
Kommunen må også planlegge flere omsorgsboliger og tilrettelagte seniorboliger, fremfor å møte hele behovet med tradisjonelle institusjonsplasser.
I tillegg trekkes velferdsteknologi frem som et viktig virkemiddel. Digitale tilsyn, elektroniske medisindispensere og digital hjemmeoppfølging er blant løsningene som nevnes.
Samtidig blir det avgjørende å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.
Nye millioninntekter fra Gjøsund
Midt i de økonomiske utfordringene trekker kommunedirektøren også frem en positiv utvikling.
Satsingen på Gjøsundneset gir kommunen nye inntekter.
For 2027 er det lagt inn rundt 11,5 millioner kroner i årlige leieinntekter fra prosjektet.
I tillegg har kommunen rundt fire millioner kroner i inntekter fra havnedriften, som ventes å øke etter hvert som aktiviteten i havnene tar seg opp.
Likevel er ikke de nye inntektene tilstrekkelige til å løse de langsiktige utfordringene.
Advarer mot ROBEK
Kommunedirektøren advarer om at veien tilbake til ROBEK kan bli kort dersom kommunen ikke klarer å øke inntektene eller gjennomføre nødvendige endringer.
ROBEK er registeret over kommuner som er underlagt statlig kontroll på grunn av økonomisk ubalanse.
Birkhol mener kommunen må bruke de økonomiske reservene den har bygget opp, til å gjennomføre endringer som sikrer en mer bærekraftig drift.
Samtidig understreker han at innbyggere, ansatte og tillitsvalgte må involveres i arbeidet.
For Giske handler utfordringen dermed ikke bare om å spare penger i neste års budsjett, men om hvordan kommunen skal organisere både skole og eldreomsorg i tiårene som kommer.