samfunn
– Hvis Vegsundbrua ryker, sitter vi der
Sula har i praksis én hovedvei inn og ut. Nå advares det om at en stengt Vegsundbru ikke bare vil ramme én kommune, men kunne lamme store deler av Sunnmøre.
Hver dag går store trafikkmengder gjennom Vegsund-korridoren og over Vegsundbrua. For tusenvis av pendlere, næringstransport, utrykningskjøretøy og reisende er forbindelsen mellom Sula og Ålesund en del av hverdagslogistikken.
Men sårbarheten er åpenbar: Hva skjer dersom brua blir stengt?
Annonse
Det spørsmålet preger debatten i den nye episoden av Våghals, der tunnelforkjemper Hans-Peter Kaaresen møter Bendik Valseth Havnegjerde til samtale om fremtidens fjordkryssing mellom Sula og Ålesund.
Kaaresen er krystallklar på alvoret.
– Det blir intet mindre enn en katastrofe, sier han om et scenario der Vegsundbrua blir stengt.
Han peker på at rundt 10.000 mennesker bor på Sula, og at kommunen samtidig har industri, matvarelager og viktig infrastruktur som er helt avhengig av fungerende transportårer.
Annonse
Handler om mer enn kø
Debatten om ny fjordkryssing har ofte blitt redusert til et valg mellom bru og tunnel. Men i denne episoden blir det tydelig at saken egentlig handler om noe langt større: beredskap, regionutvikling og Sunnmøres evne til å få gjennomslag for store samferdselsprosjekter.
Havnegjerde deler bekymringen for sårbarheten.
Poenget er at Sula fungerer som et viktig knutepunkt mellom Ålesund, Søre Sunnmøre og indre deler av regionen. Når trafikken stopper opp her, stopper mer enn lokaltrafikken. Det påvirker arbeidsreiser, varetransport, flyplassforbindelse, næringsliv og utrykningstid.
Tunnel først – eller bru for framtiden?
Kaaresen mener tunnel er det mest realistiske alternativet dersom målet er å få noe bygget innen rimelig tid. Han viser til at tunnelarbeidet har pågått i snart 20 år, og at det allerede finnes planarbeid bak prosjektet.
Annonse
Samtidig erkjenner han at kravene har endret seg. En løsning som tidligere kunne planlegges med ett løp og flere felt, må i dag trolig bygges med to tunnelløp av hensyn til sikkerhet. Det gjør prosjektet langt dyrere.
Kaaresen anslår at en moderne tunnelløsning kan koste rundt seks–sju milliarder kroner.
Havnegjerde argumenterer på sin side for at en bru kan gi flere funksjoner. Den kan åpne for gående, syklende og elsparkesykler, og dermed passe bedre inn i et framtidsbilde der samferdselsprosjekter også må ha et miljøargument for å få politisk støtte.
Likevel er han tydelig på én ting: Dersom tunnelen er det som kan komme først, vil ikke han stå i veien.
Mangler samlet trykk
Det mest interessante i debatten er kanskje ikke uenigheten, men enigheten. Begge mener regionen trenger en ny fjordkryssing. Begge mener dagens løsning er for sårbar. Begge mener Sunnmøre må bli flinkere til å løfte i flokk.
Annonse
Kaaresen mener prosjektet aldri har fått den nødvendige tyngden bak seg.
– Næringslivet bør og burde være mer interessert i dette, sier han.
Han etterlyser at bedriftene som daglig taper tid og penger på kø og sårbar infrastruktur, tar tydeligere eierskap til saken.
Havnegjerde peker på det samme grunnproblemet: Sunnmøre må oftere kjempe lenge for å bli hørt nasjonalt. Han mener regionen ikke kan akseptere å bli skjøvet bakover i køen når store verdier skapes her.
Et valg om fremtidens Sunnmøre
Spørsmålet om bru eller tunnel er derfor ikke bare teknisk. Det er et valg om hvordan Ålesund-regionen skal henge sammen i tiårene som kommer.
Annonse
Skal Sula fortsatt være avhengig av én sårbar hovedforbindelse? Skal næringslivet leve med samme flaskehals i 20 eller 30 år til? Og hvem skal ta ansvar for å samle regionen bak ett realistisk prosjekt?
Debatten i Våghals gir ikke et endelig svar på om løsningen bør være bru eller tunnel. Men den gjør én ting tydelig: Dagens situasjon er ikke robust nok.
Se podcasten her:
