Smia som kan ha startet industrien på Sunnmøre

Båtturen over fjorden er kort, men gir likevel en følelse av avstand. Furstranda ligger tett på, men uten vei inn blir avstanden større enn kartet tilsier. Det finnes stier over fjellet, ruter som tar flere timer i godt vær, men det er sjøveien som har vært livsnerven her. Slik har det vært i generasjoner. Fjorden var transportåre, møteplass og ferdselsvei – alt samlet i ett.

Langs strandlinja ligger gårdene som en smal stripe mellom fjell og fjord. Her forteller Asgeir Kvernberg i Storfjordens Venner at det en gang var et tett og levende samfunn. I flere hundre år har familien hans hatt tilhold i Sandvika, en av gårdene på Furstranda. Livet var basert på en kombinasjon av jordbruk og fiske, og avhengigheten av hverandre var stor. Slekt, naboskap og samarbeid bandt folk sammen.

Et stoppested for folk langs fjorden

I Bjønnavika ligger Bjønnaviksmia – et bygg som i dag framstår stille, men som en gan Et stoppested for folk langs fjorden g var et knutepunkt for aktivitet langs fjorden. Plasseringen er ikke tilfeldig. Den ligger helt nede ved sjøen, der ferdselen gikk. Båter fra indre fjordstrøk og utover mot kysten passerte her, og mange av dem stoppet. Folk kom med ødelagte redskaper, knekte gevær og utstyr som måtte repareres. Noen ganger kunne flere båter ligge og vente på tur.

Det er Nikolai Bjørnevik som i dag viser fram stedet. Han peker på sporene etter forfedrene sine og forteller om et miljø der håndverk gikk i arv gjennom generasjoner. – Du kjenner det når du er her, sier han. – Historien sitter i veggene.

Smeden som endret alt

Historien om smia begynner med Martinus Kjelstad, som kom hit som våpensmed på 1800-tallet. Hvorfor han valgte akkurat denne vika, er ikke sikkert, men beliggenheten gir en forklaring: Her passerte folk, og her var behovet stort.

I smia ble det laget både våpen og redskaper. Rifler med høy presisjon og praktiske løsninger til arbeid på gårdene. Noe av det som ble utviklet her skal ha vært nyskapende for sin tid, blant annet forbedringer av redskaper og teknikker i smiarbeidet. Det fortelles også om oppfinnelser og patenter, men omfanget er uklart.

Smia vokste til mer enn et enkelt verksted. Flere smeder arbeidet her samtidig, sammen med lærlinger. Aktiviteten var høy, og arbeidet gikk året rundt. Folk kom langveisfra for å få reparert eller laget det de trengte.

En start få kjenner til

I dag er smia restaurert av Storfjordens Venner. Belgene er satt i stand, konstruksjonen er bevart, og kontrasten mellom jordgulvet i smiedelen og tregulvet i verksteddelen er fortsatt tydelig. Bygget framstår som et sjeldent industriminne fra fjordgårdene.

Navnet lever videre flere steder. Det finnes også ei Bjønnaviksmie i Brattvåg. Hvordan det henger

For Bjørnevik handler dette ikke bare om historie, men om tilhørighet. Han vokste opp med fortellingene om smedene, om arbeidet og livet langs fjorden. – Du lever litt i det, sier han. – Når du står her, er det lett å se det for seg.

Når båten legger fra land igjen, blir Furstranda liggende tilbake som en stille stripe langs fjorden. Det er lite ved første øyekast som tilsier at dette stedet skal ha hatt betydning utover seg selv. Men historien som fortelles her, peker i en annen retning.

Det betyr at noe av grunnlaget for industrien på Sunnmøre kan ha blitt til nettopp her – i Bjønnavika.