Slik ble Sunnmørsbunaden til: Historien bak et av regionens sterkeste symboler

I dag er Sunnmørsbunaden for mange selve symbolet på tilhørighet, tradisjon og stolthet. Den bæres på 17. mai, i bryllup, konfirmasjoner og store familiebegivenheter – men bunaden slik vi kjenner den i dag er langt yngre enn mange tror.

De ulike kvinnebunadene fra Sunnmøre ble først utviklet fra slutten av 1920-tallet og utover. Selv om de bygger på gamle tekstiler, broderier og drakttradisjoner fra regionen, er ingen av bunadene direkte kopier av hvordan folk faktisk kledde seg på Sunnmøre i gamle dager.

I stedet er de resultatet av et omfattende arbeid for å bevare og videreføre lokale tradisjoner i en ny tid.

Startet med bekymring for gamle tradisjoner

Allerede tidlig på 1900-tallet begynte interessen for lokale bunader å vokse fram på Sunnmøre. Ungdomslag, husflidsmiljø og kulturpersonligheter ønsket å hente fram igjen lokale særpreg i en tid der nasjonal identitet sto sterkt.

I 1914 ble et av de første broderimønstrene fra Sunnmøre presentert i tidsskriftet For Bygd og By. Noen år senere løftet Hulda Garborg fram sunnmørsbunaden i boka Norsk Klædebunad fra 1917.

Men, utviklingen gikk ikke alltid slik man håpet; mange sydde bunader selv, ofte med varierende kvalitet på både stoff, garn og broderi. Resultatet ble bunader med sterke farger og lite sammenheng i uttrykket.

Da folkedanspioneren Klara Semb besøkte Sunnmøre på 1920-tallet, reagerte hun på utviklingen.

Hun mente at bunadene hadde fjernet seg for langt fra de gamle mønstrene som opprinnelig hadde inspirert dem, og oppfordret til en systematisk registrering av gamle tekstiler og plagg fra regionen.

Utstilling i Sykkylven ble et vendepunkt

Sunnmøre Husflidslag og Sunnmøre frilynde Ungdomslag satte i gang et stort registreringsarbeid, og i 1926 ble resultatene vist fram på en utstilling i Sykkylven.

Dette ble starten på den bunadstradisjonen som fortsatt lever i dag.

Ragnhild Vogt Svendsen fikk sammen med andre kvinner ansvar for å utvikle en ny og mer helhetlig bunad for regionen. 

Året etter, i 1927, ble Ørskogbunaden lansert.

Den ble raskt populær – og skulle senere bli kjent langt utenfor Sunnmøre.

Märthabunaden gjorde bunaden verdenskjent

Ørskogbunaden er fortsatt den mest kjente av sunnmørsbunadene. Populariteten skjøt for alvor fart da sunnmørsungdom ga en slik bunad i bryllupsgave til kronprinsesse Märtha i 1929.

Siden den gang har mange omtalt den som «Märthabunaden», et navn som fortsatt brukes enkelte steder.

Også prinsesse Märtha Louise har ved flere anledninger brukt Ørskogbunad.

Ti ulike bunader

I dag finnes det ti ulike broderte kvinnebunader fra Sunnmøre, blant annet fra Ørskog, Norddal, Stranda, Sykkylven, Hjørundfjord, Skodje, Vigra og Søre Sunnmøre.

Alle bunadene har fellestrekk, men broderiene varierer fra område til område. Mange av mønstrene er hentet fra gamle forklær, lommer, luer eller andre tekstiler som ble funnet rundt om i bygdene.

Bunadene deles gjerne inn i to hovedtyper:

• Bunadene fra indre og nordre Sunnmøre, som har mørke livkjoler med broderi
• Bunadene fra Søre Sunnmøre og Vigra, som kjennetegnes av røde liv og andre typer forklær

Ingen direkte kopier

Selv om bunadene bygger på historiske plagg, er de i stor grad komponert sammen for å skape helhetlige antrekk.

Broderier, forklær, lommer og hodeplagg ble satt sammen slik at hver bunad skulle få sitt eget uttrykk, samtidig som de beholdt tydelige røtter i sunnmørsk tradisjon.

Det gjelder også skjortene, sølvet og hodeplaggene.

Lua som brukes til flere av bunadene er inspirert av gamle sunnmørsluer fra 1800-tallet, mens skautene bygger på eldre tekstiler og brudetradisjoner.

Et symbol som fortsatt lever

Over hundre år etter at arbeidet med sunnmørsbunadene startet, står bunaden fortsatt sterkt i regionen.

For mange handler den ikke bare om klær, men om historie, familie og identitet. Bunaden forteller hvor man kommer fra – og samtidig noe om håndverket, tradisjonene og menneskene som har formet Sunnmøre gjennom generasjoner.

Og kanskje er det nettopp derfor sunnmørsbunaden fortsatt betyr så mye for så mange.