samfunn

Trond Giske (Arbeiderpartiet) under The Next Wave 2026.

Trond Giske løftet frem fiskerinæringen som framtidsnæring

På The Next Wave på Giske pekte Trond Giske på sjømat som Norges viktigste vekstnæring, samtidig som han advarte mot handelsuro og fallende fiskekonsum.

Publisert

Innlegget "Arbeiderpartiets visjon for norsk fiskeripolitikk" rett til kjernen av det som har bygget kysten gjennom generasjoner, da fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Trond Giske, entret scenen under The Next Wave på Giske.

– Jeg må først og fremst begynne med å si at det er kjekt å komme til en plass som uttaler navnet mitt riktig, åpnet han til latter fra salen i den stappfulle Øygardshallen på Giske, torsdag 7. mai. 

Derfra tok han publikum med tilbake til sine egne røtter.

– Farfar og farmor fortsatte med det samme som oldefaren min gjorde; poteter, dyr og fisk, her på Giske. Jeg og faren min skulle vel ha fulgt i deres fotspor. I stedet ble faren min ble den første i familien med høyere utdanning – første og siste, sa Giske, til ny latter. 

Men selv om familien tok nye veier, mener han at fiskeriet aldri forsvant. Tvert imot.

– Det har skjedd en revolusjon som hadde fått min farfar til å sperre opp øynene. Nå er Sunnmøre vår maritime hovedstad; vår (Arbeiderpartiets, journ.anm) oppgave og visjon er at dette skal fortsette å utvikle seg og bli et fantastisk økonomisk, næringsmessig og bosettingsmessig sted i Norge.

– Den største næringen vi får

Giske pekte på sjømatnæringen som en av Norges aller viktigste næringer – og kanskje den viktigste i fremtiden.

– Altfor få forstår hvilken enorm betydning denne næringen har. Den er nest størst etter olje og gass, men jeg garanterer at den blir den største.

Han la til:

– Jeg er sikker på én ting: Det kommer aldri til å gå av moten å spise mat. Vi kommer til å trenge protein, ren og god mat, og fisk er det som skal livnære oss i stor grad.

Samtidig tok han til orde for videre satsing på havbruk, selv om utfordringene er store.

– Enkelte er skeptiske. Vi skal selvfølgelig forvalte hvitfisken, men havbruk er et enormt potensial. Vi har et moralsk ansvar for å fø en verden som trenger mat. Klarer vi å forvalte dette riktig, kan vi bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Bekymret for handelsuro

Under innlegget trakk Giske også frem usikkerheten i verdensøkonomien og hvordan den påvirker norsk sjømat.

– Vi trodde vi levde i en verden som ble bedre og bedre. Så kommer det et presidentvalg i USA som snur alt på hodet med toll, handelskrig og uforutsigbarhet.

Han viste til at Norge og regjeringen nå jobber med handelsavtaler for å sikre markedstilgang for norsk sjømat: 

– Sist nå en avtale med India som gir tollfri inngang til verdens mest folkerike land. Vi har også egentlig ferdigforhandlet en avtale med Kina, som er vårt raskest voksende sjømatmarked, med en middelklasse som er en enorm mulighet for norsk fisk.

– Vi må få nordmenn til å spise mer fisk

Giske uttrykte også bekymring for at nordmenn spiser mindre fisk enn før.

– Vi må sørge for at forbruket i Norge går opp, for det går ned nå.

Han viste til tall fra Trondheim.

– Der sa Mattilsynet at bare 40 prosent tror på at det er sunt å spise norsk fisk. Vi må gjøre noe med pris, produkttilgang og holdningene.

Ifølge Giske jobber regjeringen nå med en større gjennomgang av kvaliteten på norsk fisk gjennom hele verdikjeden.

– Det starter allerede i båten og går hele veien frem til bordet. Målet er å øke konsumet, øke kvaliteten og øke lønnsomheten.

– Vi har ingenting å lære av EU

Han tok også opp kampen om norske ressurser og norsk kontroll over fiskeriene.

– Vi må sikre norsk kontroll over norske råvarer. For fiskerisektoren er dette en kontinuerlig kamp.

Han rettet samtidig kritikk mot EU.

– EU stiller spørsmål ved norske suvereniteter; vi må forsvare vår kontroll og vår gode forvaltning av fisk. Vi har ingenting å lære av EU når det gjelder fiskeriforvaltning.

Mot slutten vendte han tilbake til kysten og historien som har formet generasjonene før oss: 

– I flere hundre år sto mine forfedre her og så utover storhavet. Den utsikten var håp. Håp om å reise til Amerika – men også håp for dem som ville bli boende her og livnære seg av havet.

Powered by Labrador CMS