Vil hente gull fra giftavfall

Blant maskiner, containere og store avfallsmengder skjer det mer enn håndtering av avfall. Hos Attvin arbeides det aktivt med å gjøre det som i dag regnes som spesialavfall, om til nye råvarer. Selskapet mener løsningen ligger i teknologi som allerede finnes – bare den tas i bruk på nye måter.

– Vi kan ikke fortsette å hente ut ressurser fra naturen og kaste dem. Vi må få til et mer ordentlig kretsløp, sier daglig leder Øystein Peder Solevåg.

Graver ned verdier

Attvin har ansvar for innsamling og behandling av avfall fra rundt 110.000 innbyggere i regionen. I tillegg håndterer selskapet avfall fra næringslivet og driver deponi for større deler av fylket. Det gjør dem til en sentral aktør i det regionale avfallsbildet – og til en virksomhet med både oversikt over problemet og mulighet til å gjøre noe med det.

Kjerneoppgaven er lovpålagt renovasjon. Samtidig jobber selskapet med å utvikle nye løsninger som kan øke materialgjenvinningen og redusere behovet for deponi. Ambisjonene strekker seg langt utover det å bare samle inn og kvitte seg med avfall.

Et av prosjektene gjelder blåsesand fra skipsverft. Blåsesand brukes til å rense og klargjøre metalloverflater på skip, og inneholder etter bruk en blanding av plast, tungmetaller og andre forurensende stoffer. I dag må denne sanden deponeres på grunn av innholdet – den kan ikke gjenbrukes eller kastes på vanlig vis.

– Der andre ser forurensning, ser vi en ressurs, sier Solevåg.

Teknologien finnes – spørsmålet er om den kan overføres

Attvin vurderer nå om teknologi som i dag brukes til å hente ut metaller fra forbrenningsaske, også kan brukes på blåsesand. Prosessen går i korte trekk ut på å skille metallene fra resten av massen gjennom en kombinasjon av fysiske og kjemiske metoder. Målet er å hente ut metallene slik at de kan gjenvinnes, og samtidig sitte igjen med en renere sandfraksjon som kan brukes i nye sammenhenger – for eksempel som råvare i byggeprosjekter eller veibygging.

Om prosjektet lykkes, vil det ikke bare gi en mer bærekraftig håndtering av et krevende avfallsproblem. Det kan også bety at deponiet på sikt krymper, og at metaller som i dag graves ned, i stedet finner veien tilbake inn i økonomien.

Krever samarbeid i hele verdikjeden

Ifølge Solevåg er teknologi bare én del av løsningen. Minst like viktig er det å finne aktører som vil ta imot og bruke de rensede råvarene videre.

– Vi kan rense sanda. Men vi må også vite hvem som kan bruke den videre. Det krever samspill gjennom hele verdikjeden, sier han.

Her ligger kanskje den største utfordringen. Selv om teknologien skulle vise seg å fungere godt, er sirkulære løsninger avhengige av at noen faktisk etterspør råvarene som produseres. Det betyr at Attvin må jobbe parallelt på flere fronter – med teknologiutvikling, markedsutvikling og partnerskap med aktører i bygg- og anleggsbransjen.

For Attvin handler dette om mer enn teknikk. Det handler om å bygge nye, sirkulære verdikjeder der avfall ikke er slutten, men starten på noe nytt. En tankegang som i stadig større grad får gjennomslag – både i næringslivet og i offentlig politikk.

– Vi kan ikke hente ut ressurser fra naturen og grave dem ned igjen, avslutter daglig leder Øystein Peder Solevåg.