Frivillige holder breddefotballen oppe

Det er lett å snakke om mål, tabeller og dramatiske snuoperasjoner når breddefotballen er i gang igjen på Sunnmøre. Men i den siste episoden av videopodkasten «Typisk uavgjort» er det noe annet som løftes fram som det viktigste: menneskene som gjør at kampene i det hele tatt kan spilles.

Gjesten i episoden, Njål Hoftun fra Hovdebygda, beskriver en klubbhverdag der frivilligheten er helt avgjørende. Han forteller om roller som speaker, styrearbeid, sosiale medier, kampavvikling og praktiske oppgaver rundt laget. Bildet som tegnes, er av en breddefotball som bæres av folk som stiller opp fordi de bryr seg om bygda, klubben og fellesskapet.

– Det handler om frivillighet. Det er der vi må løfte opp, sier Hoftun i podkasten.

Det er nettopp det som gjør breddefotballen til mer enn bare sport. Den er også en møteplass. En arena for tilhørighet. Og et tilbud som gir aktivitet til barn og unge i lokalsamfunn over hele Sunnmøre.

Mer enn 90 minutter

Samtalen i podkasten starter riktignok med resultater og serieåpning. Der trekkes både flere uavgjorte kamper i sjettedivisjon og et spektakulært comeback fram som eksempler på hvorfor grasrota har sin egen sjarm. Men etter hvert flyttes oppmerksomheten over på det som skjer mellom kampene.

For når en breddeklubb fungerer, handler det ikke bare om de elleve som starter. Det handler også om dem som åpner stadion, merker baner, henger opp plakater, organiserer dugnad, selger kaffe og sørger for at barn og ungdom har et sted å være.

I podkasten forteller Hoftun at Hovdebygda nylig samlet mellom 40–50 personer] til dugnad på stadion. Det beskrives som et tegn på at frivilligheten fortsatt står sterkt i bygda.

Det betyr at klubben ikke bare er et lag. Den er en lokal møteplass.

– Nesten som en familie

Hoftun beskriver fellesskapet rundt klubben som noe som gir både energi og motivasjon. Han peker på det sosiale miljøet som en viktig grunn til at folk fortsetter å stille opp.

I podkasten forteller han at det å komme på stadion, til trening eller kamp, og møte folk der, oppleves «nesten som en familie».

Det er et poeng som treffer bredt i mange små og mellomstore lokalsamfunn. For i breddefotballen er det ofte kort vei mellom spiller, trener, forelder, frivillig og supporter. Rollene glir over i hverandre. Mange gjør litt av alt.

Slik blir også klubbene viktige langt utover det sportslige.

En viktig del av oppveksten

I episoden snakkes det også om baner og anlegg som samlingspunkt for barn og unge. Ikke bare under organiserte treninger, men også på fritida.

Det blir pekt på at ballbinger, kunstgress og åpne aktivitetsområder gir barn et sted å møtes. Et sted å spille, være sammen og kjenne på mestring. Det er et gammelt poeng, men fortsatt aktuelt: Gode lokale anlegg er også gode oppvekstvilkår.

Hoftun forteller at det er aktivitet ved anlegget nesten hver dag, og at barn også bruker områdene utenom organisert aktivitet. Det gjør klubben til en del av hverdagen i bygda, ikke bare et sted man besøker når det er kamp.

Det betyr at frivilligheten rundt breddefotballen også får en sosial funksjon. Den holder ikke bare et lag i drift. Den bidrar til å holde lokalmiljøet levende.

Lokalt engasjement avgjør

Podkasten kommer også inn på publikumstall og betydningen av at folk faktisk møter opp. I Hovdebygda ble det ifølge Hoftun solgt litt over 100 billetter i den første kampen. Det omtales som greit, men samtidig ligger det en tydelig oppfordring i samtalen: Breddeklubbene trenger mer støtte fra lokalmiljøet.

Budskapet er enkelt. Følg ditt lokale lag. Kom på kamp. Kjøp en kaffe i kiosken. Vær til stede.

For i breddefotballen er ikke publikum bare publikum. De er en del av kretsløpet som holder klubben gående.

Når folk møter opp, gir det inntekter, stemning og bekreftelse på at arbeidet som legges ned faktisk betyr noe. Når de blir hjemme, merkes det fort.

Grasrota først

En annen viktig del av samtalen handler om forholdet mellom topp og bredde. Hoftun argumenterer for at toppfotballen er avhengig av grasrota, ikke omvendt. Spillere må komme et sted fra. Interesse må bygges nedenfra. Klubbkultur formes lokalt.

Det er et kjent argument, men i denne sammenhengen blir det konkret. For på Sunnmøre finnes det et tett nett av små og store klubber som både rekrutterer spillere og skaper lokal identitet. Uten dem blir også toppen svakere.

Derfor er poenget i podkasten større enn en hyllest til dugnad. Det er også et forsvar for hele den lokale fotballmodellen.

Vil ha folk på kamp

Mot slutten av episoden kommer oppfordringen som et slags sluttpoeng for hele samtalen: Folk må komme seg på breddekamper.

Det er ikke bare fordi kampene kan være underholdende. Selv om de ofte er det. Det er fordi klubbene trenger det, og fordi lokalmiljøene blir sterkere av det.

Slik blir podkasten også en påminnelse om hva breddefotballen faktisk er: ikke bare et nivå i seriesystemet, men et felles prosjekt drevet fram av frivillighet, tilhørighet og folk som stiller opp.

Når sesongen nå er i gang igjen, er det kanskje nettopp det som er hovedsaken.

Se hele episoden her: