Tiden er inne for å samle regionen om tunnelalternativet

Du leser nå et leserinnlegg som uttrykker innsenderens mening.

Det er positivt at debatten om en alternativ fjordkryssing mellom Sula og Ålesund igjen er løftet frem. Behovet for en ny forbindelse er åpenbart, og engasjementet viser at mange er opptatt av regionens utvikling, beredskap og fremtidige vekst.

Nørve Bomiljø deler dette engasjementet.

Vi mener samtidig at tiden nå er inne for å samle kreftene om det alternativet som fremstår som mest realistisk, mest gjennomarbeidet og mest gjennomførbart: tunnelalternativet.

Se podcasten som er bakgrunnen for dette innlegget, her: 

Bru eller tunnel? Spørsmålet om Sulas fremtid

Dagens situasjon er sårbar

Det er bred enighet om at dagens situasjon er sårbar. Vegsundbrua er en av de viktigste transportårene på Sunnmøre. Dersom forbindelsen blir stengt som følge av en alvorlig hendelse, får det konsekvenser for innbyggere, næringsliv, nødetater og samfunnskritiske funksjoner i hele regionen.

Spørsmålet er derfor ikke om vi trenger en alternativ forbindelse.

Spørsmålet er hvordan vi raskest mulig kan få den på plass.

Hvor realistisk er broalternativet?

I den senere debatten har blant andre Bendik Valseth Havnegjerde i Sula FrP løftet frem tanker om en broforbindelse mellom Sula og Ålesund. Intensjonen er god. Ønsket om å styrke forbindelsen mellom kommunene og skape nye muligheter for regionen er noe mange deler.

Likevel mener vi det er nødvendig å stille noen grunnleggende spørsmål ved hvor realistisk dette alternativet faktisk er.

Tunnelprosjektet har vært utredet gjennom mange år. Det finnes et faglig grunnlag, tekniske vurderinger og et prosjekt som kan videreutvikles. For brualternativet gjenstår det fortsatt flere viktige avklaringer.

Blant annet er det uklart hvordan en bro med nødvendig seilingshøyde skal kobles inn i veinettet på Ålesund-siden. Dette er ikke et spørsmål om politisk vilje, men om geografi, topografi og praktisk gjennomførbarhet.

Mange ubesvarte spørsmål

Under den offentlige debatten utfordret Hans-Peter Kaaresen brutilhengerne på nettopp dette punktet. Det mener vi er et viktig og legitimt spørsmål. Før regionen samler seg om et nytt konsept, bør det foreligge tydelige svar på hvordan løsningen faktisk skal fungere i praksis.

Vi registrerer også at det er lansert tanker om traséer via Hundsvær og Tyskholmen før en tilkobling mot Ålesund-siden.

Dette reiser flere spørsmål enn det gir svar.

Tyskholmen er et av de vakreste og mest særpregede områdene i innseilingen til Borgundfjorden. Områdene rundt Volsdalsberga og strandlinjen mot Nørvevika er viktige landskaps- og friluftsområder for innbyggerne i Ålesund.

Før man går videre med slike alternativer, bør konsekvensene for natur, landskap og bymiljø vurderes grundig.

Det er vanskelig å se hvordan en ny hovedtransportåre gjennom eller tett inntil disse områdene representerer en fremtidsrettet utvikling av byen.

Miljøperspektivet

Vi mener også at miljøargumentene i debatten fortjener en mer nyansert vurdering.

Muligheten for gang- og sykkeltrafikk trekkes ofte frem som en viktig fordel ved en bro. Det er et legitimt argument. Samtidig må det veies opp mot at trafikk på en bro skjer i dagen og medfører støy, svevestøv, eksos og visuelle inngrep.

En tunnel flytter trafikken under bakken og reduserer belastningen på omgivelsene.

Når moderne byer investerer i tunneler og miljøløsninger, handler det nettopp om å redusere trafikkbelastningen på overflaten og skape bedre bymiljø.

Et interessant paradoks

Samtidig oppstår det et interessant paradoks i brodebatten.

Når utfordringene knyttet til seilingshøyde og topografi blir påpekt, vises det til flytebroer og andre spesialløsninger som mulige alternativer.

Men jo mer komplisert brokonstruksjonen blir, desto svakere blir også argumentet om at dette først og fremst skal være en enkel og attraktiv forbindelse for gående og syklende.

Dette illustrerer hvor mange uavklarte spørsmål som fortsatt knytter seg til broalternativet.

En mer helhetlig løsning

Tunnelalternativet peker etter vårt syn i en mer helhetlig retning.

Med tilknytning lenger øst, i området ved Gåseidvika, kan trafikken kobles inn på hovedveisystemet uten å tilføre ytterligere belastning til Volsdalen og Nørvevika. Dette er områder som allerede er blant de mest trafikkbelastede på Sunnmøre.

På lengre sikt åpner dette også for nye muligheter for byutvikling. Dersom trafikken i fremtiden i større grad kan samles under bakken, kan byen få en bedre forbindelse til fjorden og redusere belastningen på viktige byområder.

Tiden for å samle seg

Til slutt handler dette om prioritering og regional samling.

Sunnmøre har diskutert alternative fjordkryssinger i flere tiår. Vi har ikke råd til å bruke nye tiår på å starte nye konseptdiskusjoner dersom målet er å få en løsning realisert.

Dersom lokale politikere, næringslivsledere og andre sterke samfunnsaktører mener alvor med behovet for en alternativ fjordkryssing, bør kreftene samles om det alternativet som fremstår som mest modent og realistisk.

Historien viser at store samferdselsprosjekter på Sunnmøre bare blir realisert når regionen trekker i samme retning. Nørve Bomiljø mener derfor at tiden er inne for å samle regionen om tunnelalternativet, ikke fordi andre ideer nødvendigvis mangler gode intensjoner, men fordi regionen nå trenger fremdrift, gjennomføringsevne og et prosjekt som faktisk kan bringes videre fra debatt til realisering.

Sunnmøre trenger en ny fjordkryssing. Da bør vi også samle oss om den løsningen som har størst mulighet til å bli bygget.