aktuelt
— Faren er ikke over
Gert Rietman i Naturvernforbundet og Runa Klock i Ørskog kommunedelsutvalg er lettet over at planutvalget i Ålesund kommune sa nei til Tafjord kraft sine planer om datasenter på Sjøholt. De er likevel obs på hva som kan skje framover.
— Jeg er glad for at planutvalget sa nei, men faren er ikke over.
Gert Rietman er leder for Naturvernforbundet Ålesund. Han er glad for at et enstemmig planutvalg sa nei til Tafjord Kraft sitt ønske om å utrede planer om bygging av et stort datasenter på Valgermo på Sjøholt.
Den lokale motstanden er stor.
— Anlegget var tenkt plassert like ved husveggene til folk. Det ville betydd døgnkontinuerlig støy og store ulemper for vi som bor her på Sjøholt. Samtidig mener vi det er unødvendig både uetisk og uforsvarlig å bygge ned matjord.
Det sier Runa Klock, leder for Ørskog kommunedelsutvalg.
Ikke der folk bor
— Jeg er veldig glad for at datasenteret ble stoppet, og jeg håper det betyr en definitiv stopp. Uansett hvilke krav regjeringa kommer med i den nye konsesjonsordningen, må det blir klart at datasenter ikke skal ligge der folk bor, mener Klock.
Under en paneldebatt forrige uke, møtte Rietman og Klock konserndirektør Erik Espeset i Tafjord Kraft til debatt. Espeset argumenterte da med at det påtenkte området ikke ligger tett opp mot eksisterende bebyggelse, noe Klock er uenig i.
— Planområdet på Valgermo ligger bare 10 meter fra området Nakken, der det bor fire familier og til sammen sju unger. Videre samlet Giskemo og Øvre Lande velforening, GØLV, 150 underskrifter i løpet av en todagers spontanaksjon da de fikk høre om planene. Bare det viser jo at det bor mange folk i området, mener Klock.
«Not in my back yard»
Vedtaket i planutvalget setter en foreløpig stopper for videre planer rundt etablering av et datasenter på Sjøholt. Men Klock og Rietman peker på andre alternativ som «svever i luften».
— Vi kan tenke “not in my back yard” og være fornøyde med at det nå ikke blir et gedigent datasenter på Valgermo. Men faren er likevel ikke er over når det gjelder datasenter i nærområdet, presiserer Rietman.
— Ålesund kommunale eiendom, ÅKE, har fullmakt fra Ålesund Kommunestyre for å jobbe videre med salg av Haukåsen næringspark til datasenter. Her må man uansett avvente og se hva som skjer med konsesjonsvilkår. Men det er klart kommunen kan fristes til å selge areal fordi det er et pluss for kommuneøkonomien på kort sikt.
Lokalsamfunnet må veie tungt
Klock mener avstand til folk må være en forutsetning ved bygging av framtidige datasenter.
— Krafttilgang og nettkapasitet må ikke være eneste kriterium, man må også se på natur, miljø og lokalsamfunn.
Hun er bekymret for at det nå vokser fram mange vage planer om datasenter på Sjøholt, uten at innbyggerne blir informert. Hun uroer seg for både støy og andre konsekvenser - for eksempel luftforurensing på grunn av nødstrømsaggregat, enorme mengder overskuddsvarme og faren for at anlegget kan bli terrormål.
— Natur, miljø og omsorg for lokalsamfunnet må veie tungt. Hvis man har de kriteriene til grunn, kan et datasenter aldri bli plassert i nærheten av der folk for, mener Klock.
Haukåsen og hemmelighetskremmeri
Klock og Rietman har vært med å etablere en ny nettside som forsøker å samle alle datalagringsplaner på Sjøholt på ett sted. Selv med Valgermo ute av bildet, ligger flere andre planer i startgropen.
— Planene om datasenter på Haukåsen ligger enda nærmere barneskole og bare 100 meter unna store boområder. Samtidig berører planene både myr og urørt natur, forteller Klock.
Klock er bekymret for planer som foregår i der skjulte, uten at lokalbefolkningen blir informert før sent i prosessen.
Bak lukkede dører
— Generelt et vi lite om hva som skjer eller hvem som er interessert i bygging av datasenter. Det er mye hemmelighetskremmeri, og det skjer masse bak lukkede dører. Ikke bare her lokalt, men over hele Norge, mener Rietman.
Han peker også på selskapet Fjord Core AS Sjøholt, et nyetablert aksjeselskap eid av Tafjord kraft.
— De er etablert med mål om å etablere datasenter på Sjøholt. Vi kan også risikere at de kommer med nye planer for Valgermo, eventuelt i en mindre skala, frykter Rietman.
Har nok datakapasitet
Rietman mener hele landet uansett må være varsom med å etablere datasenter.
— Norge har allerede veldig mange datasenter per million innbyggere. Både når det gjelder det og datakapasitet per hode, ligger vi på topp i Europa. Vi klarer oss uten store datasenter.
— Også når stadig flere av oss bruker AI?
— Alle bruker AI, men vi har nok kapasitet til oss selv. Problemet er at 90 prosent av dataene eksporteres til utlandet. Videre eies ofte datasentrene av store utenlandske investorer. Det er lite som falle tilbake på oss.
— Hva med arbeidsplasser?
— Vi ser at antall arbeidsplasser ved datasentrene faktisk er veldig begrenset. Dessuten har vi allerede underskudd på arbeidskraft, i alle fall her i Møre og Romsdal. Vi ville uansett måtte hente arbeidskraft fra utlandet, tror Rietman.
Storstilt nedbygging
Nedbygging av natur er det som bekymrer Rietman aller mest.
— Vi bygger ned litt her og der. Bit for bit er det ikke lett å se omfanget. Men når man plusser alt sammen, ser vi at Norge ofrer en betydelig mengde natur, sier Rietman.
— Samtidig ofrer vi matjord. Det blir veldig bakvendt når vi tenker at Norge skal være 50 prosent selvforsynt på mat.
— Nok er nok. Nå er det på tide at innbyggere og bokvalitet prioriteres og settes på førsteplass, avslutter Rietman.