Tafjord kraft møter Naturvernforbundet

— Milliardærer planlegger hvordan man kan bo på Mars. Men kan vi ikke heller finne ut hvordan vi kan bo på jorda først?

Det spørsmålet utforskes av Benedict Cumberbatchi filmen «How to live on earth» som vises på PIR 11. November. 

Birgitte Linde Relling kunne ikke vært mer enig. Relling er opptatt av miljø og bærekraft, men det er ikke alltid hun føler seg hørt.

— Det er lett å føle seg alene og betydningsløs i møte med klimautfordringene, men det hjelper å anerkjenne at man faktisk er én av mange. Litt som i en bikube, sier hun.

— Visste du at en honningbie produserer mindre enn én teskje honning i løpet av et helt liv? Likevel kan vi gjerne høste 20 kilo honning fra en bikube. Det viser at om alle bidrar litt, kan det ha stor betydning!

En birøkter fra Vigra

Birøkteren fra Vigra prater engasjert. For noen år siden tok hun og mannen over familiegården til Rellings far. Nå har de etablert et designstudio for miljøvennlige produkter i kjelleren på gårdshuset, og herfra driver de også egen nettbutikk.

— Jeg har alltid vært iboende opptatt av bærekraft. Når jeg så traileren til filmen “How to live on Earth”, fikk jeg så utrolig lyst til å se den sammen med andre som bryr seg, forteller Relling.

I den ferske filmdokumentaren møter vi Benedict Cumberbatch. Han reiser rundt i verden og ser på store klimautfordringer.

Konkrete løsninger på klimaproblem

Regissør Stephen Oliver har laget en løsningsinspirert og positiv vinklet film.

— I filmen leter Cumberbatch etter konkrete løsninger på flere av de store klimaproblemene vi står overfor. Han kommer med et oppløftende budskap det vil være fint å føre videre. Alt i alt skjer det mye bra, forklarer Relling.

Da hun innså at filmen ikke ville bli vist på kino i Ålesund, fikk hun idéen om å prøve å få til en visning. 

— Jeg sendte en melding til Anja Solevågseidet i Pir Cowork for å høre om de kunne arrangere en visning. Svaret kom kjapt; de ville stille med lokalet hvis jeg kunne skaffe sponsorer til å dekke visningshonoraret. 

Les også:

Ærespris til Pir

Samarbeid med flere aktører 

Relling tok kontakt med aktuelle sponsorer til filmfremvisningen.

— Jeg ringte til en rekke firma og enkeltpersoner jeg vet er opptatt av bærekraft. Det morsomme er at alle sa ja med en gang! Det kom til og med andre bedrifter til som ville bidra etter at vi først publiserte arrangementet, forteller Relling med et smil.

Sammen med hennes eget firma Vollane, står Pir Cowork, Vest Studio, Bokhari, Scandinavian Crayon Company, Attvin og Jacu bak filmvisningen.

— Det blir både god kaffe og kulturell underholdning i forbindelse med filmvisningen, lover Relling.

Det hele ballet på seg seg til mer enn en ren filmvisning. 

Lokale spørsmål i paneldebatt

— Vi fant ut at det ville være bra å ta innholdet fra filmen «hjem» og holde en panelsamtale etter filmen, forteller Relling.

Panelsamtalen skal ta for seg høyaktuelle lokale saker, der natur, næring og energi står mot hverandre.

— Gert Rietman fra Naturvernforbundet ble en naturlig aktør i panelet, forteller Relling. 

Videre deltar blant annet Caroline Mehl Nakken fra Attvin og Martin Helset fra Rewild Norge.

Mange av disse er kjent for å jobb for miljøet, men Relling ville ha et bredere spekter i de som skulle delta.

Tafjord kraft deltar

— Målet er å få til en løsningsorientert samtale. Det er viktig å belyse begge sider. Derfor inviterte vi Erik Espeset, konsernsjef for Tafjord kraft. Han takket ja med en gang, så dette blir spennende, tror Relling.

Aktuelle temaer som vil bli belyst er planene om datasenteret på Ørskog og utbyggingen på Kverve. Videre vil de snakke om hvordan nye økonomiske modeller kan hjelpe oss å verdsette urørt natur.

— Hvilke endringer er det vi trenger? Trenger vi først og fremst politisk endring, endring i næringslivet eller endring hos hver enkelt av oss, spør Relling.

Hun mener det er viktig å høre hverandre sine synspunkter.

Les også:

Advarer: Datasentre kan gi dyrere strøm på Sunnmøre

Innspill til utnytting av ressurser 

Selv skal hun lede panelsamtalen.

— Dette har jeg aldri gjort før, så jeg er skikkelig spent, sier Relling.

Hun håper å få fram gode innspill til hvordan vi skal utnytte naturressursene bedre.

— Det er litt rart å tenke på at generasjonene før oss knapt nok hadde noe klimaavtrykk. De ga jorda videre uten at den var forringet. Nå er det helt annerledes.

— Mange er bekymret og usikre på hva de kan gjøre. Men vi må huske at vi alle er del av en stor helhet. Små bidrag blir del av noe større. Det nytter alltid å gjøre noe, avslutter Relling.

Filmvisningen er allerede mer enn halvveis fullbooket, så de som vil ha med seg filmen bør skynde seg å skaffe billett. Inntektene av billettsalget går til Naturvernfobundet.