– Regjeringen ber oss jobbe. Men hvem vil ha oss?

– Nå skriker de fra Stortinget og regjeringen at vi eldre må jobbe. Men hvem vil ha oss da?

Unni-Kristin Wiik legger ikke fingrene imellom når hun snakker om eldre i arbeidslivet.

72-åringen fra Ålesund mener mange eldre både kan og vil bidra, men at de ikke alltid slipper til.

– Den ressursen må vi bruke, sier hun.

Wiik er fylkesleder i Sanitetskvinnene i Møre og Romsdal. I den nyeste episoden av Fredagsklubben forteller hun om livet etter pensjonsalderen og hvorfor hun mener arbeidsgivere må få øynene opp for eldre arbeidstakere.

Ville bare hjelpe til

Selv hadde Wiik egentlig ingen planer om å bli daglig leder.

Etter at hun flyttet tilbake til Sunnmøre, tok hun turen til Alnes fyr og opplevelsessenter.

Hun ønsket bare å bidra med det hun kunne.

– Jeg tenkte at jeg kunne gå og høre om jeg kunne vaske do eller smøre en brødskive eller noe sånt.

Det fikk hun.

Men da den daværende daglige lederen sluttet, fikk Wiik spørsmål om å overta stillingen.

Dermed ble pensjonisttilværelsen ganske annerledes enn hun hadde sett for seg.

Hun endte opp med å være daglig leder i to år, og har fortsatt å jobbe ved opplevelsessenteret etterpå.

– Vi er stabil arbeidskraft

Wiik mener arbeidsgiverne undervurderer hva eldre mennesker kan bidra med.

Hun viser til både erfaringen og stabiliteten mange seniorer har med seg fra et langt arbeidsliv.

– Det er mange med meg som har lyst til å jobbe. Litt grann. Og vi er jo stabil arbeidskraft.

Hun peker på at eldre ofte har færre forpliktelser knyttet til små barn og familieliv enn yngre arbeidstakere.

Samtidig mener hun at alderen i seg selv kan gjøre at mennesker blir satt i bås.

– Vi tror det ikke før vi er der. At vi på en måte blir satt i bås. Nå er du så gammel, men herregud, du fungerer jammen bra ennå.

Gir seg ikke med det første

Selv om Wiik nå planlegger å avslutte arbeidsforholdet ved Alnes fyr til jul, betyr ikke det at hun har tenkt å bli sittende stille.

Hun er fylkesleder i Sanitetskvinnene, engasjert i lokalpolitikken og aktiv i flere frivillige organisasjoner.

I tillegg synger hun i kor og deltar på gruppetrening.

Hun mener det er viktig å fortsette å bruke både hodet og kroppen, også etter at man har nådd pensjonsalderen.

– Vi har en stemme vi også i samfunnet, selv om vi er blitt pensjonister.

Og budskapet til både arbeidsgivere og resten av samfunnet er tydelig:

– Vi er ikke gått ut på dato. Bruk oss.