– Jeg føler meg aldri finere og mer stolt enn når jeg går i bunad

For Ingeborg Samuline Giske handler bunaden om langt mer enn stoff, sølv og tradisjoner.

Den handler om familie. Om røtter – og om farmoren hun mistet tidligere i år.

– Bunaden betyr veldig mye for meg, fordi farmor gikk bort i april i år. Når jeg har på meg bunaden føler jeg at jeg har litt av henne med meg videre i livet, forteller 16-åringen til iÅlesund. 

Ingeborg bor på Valderøya, er glad i dyr, baking og tid med venner. Hjemme har hun både to katter og tre hunder. Men, blant de aller kjæreste tingene hun eier, er bunaden hun har arvet etter farmoren.

Arvet bunaden etter farmoren

Bunaden er en Vest-Agderbunad fra Vennesla, stedet hvor farmoren vokste opp. Den stammer fra slutten av 1950-tallet, og bærer med seg flere generasjoner familiehistorie.

– Veldig mye av bunadsølvet og tilbehøret er arv fra forskjellige familiemedlemmer, forteller Ingeborg.

Et av smykkene betyr ekstra mye: 

– Kjedet i livstykket var egentlig klokkekjedet til tanten til farmoren min. Hun het det samme som meg, så det gjør det litt ekstra spesielt.

Også resten av bunaden har sterke familiebånd knyttet til seg; den består av stakk, livstykke, forkle, bunadsskjorte, brodert sjal og jakke – mye av det brukt av farmoren gjennom mange år.

– Jeg føler meg aldri finere

For Ingeborg er bunaden nært knyttet til både stolthet og identitet.

– Jeg føler at bunaden viser en del av historien til familien min, men også hvor røttene mine kommer fra.

Hun beskriver følelsen av å ta på seg bunaden som noe helt eget.

– Jeg føler meg aldri finere og mer stolt enn når jeg går i bunad. Hvis jeg kunne valgt å gå i bunad hver dag, så ville jeg gjort det, sier ungdommen med et smil. 

Selv om det tar tid å kle den på, mener hun at det er verdt hvert minutt: 

– For meg gir det stor glede å gå i bunad.

Håper bunaden kan leve videre

Selv om bunaden allerede har gått i arv gjennom generasjoner, håper Ingeborg at historien ikke stopper hos henne.

– I fremtiden vil jeg mest sannsynlig bruke bunaden så ofte og så lenge som mulig. Trolig vil både jeg og bunaden bli gamle sammen, sier hun med et smil.

Og en dag håper hun å kunne føre den videre: 

– Hvis jeg får barn eller barnebarn i fremtiden, så har jeg lyst til å gi bunaden videre til dem, og håper de vil sette like stor pris på den som jeg gjør.