Hanna hadde kreft - nå vil hun hjelpe andre

Til høsten starter Hanna Molvær Melland (22) fra Hessa på sykepleierstudiet. Hun valgte studiet av en helt spesiell grunn.

— Jeg var to år gammel da det ble oppdaget at jeg hadde akutt lymfatisk leukemi, forteller 22-åringen.

Det var ikke selvsagt at Hanna skulle overleve.

Syk som 2-åring

Vi er i en flott bolig ved sjøkanten på Hessa, der Hanna bor sammen med mor Judit Molvær, far Bjørn Erik Melland og bror Henrik. Der får vi høre historien som startet mange år tilbake.

Året var 2005 og Hanna hadde akkurat begynt i barnehage.

— Mamma og pappa har fortalt at jeg var mye av og på syk. Jeg ble liksom aldri helt frisk, forteller Melland.

Foreldrene trodde først det var sammenheng med mye smitte i barnehagen. Men etter hvert fikk 2-åringen blåflekker på unaturlige plasser.

Akutt leukemi

— Foreldrene mine lurte på hva det var. De dro til legen og det ble oppdaget at jeg hadde veldig lav HB, altså blodprosent.

Avvikene var så store at Hanna ble sendt rett fra fastlegen til Ålesund sykehus.

— Jeg ble sendt videre med ambulansefly til Trondheim samme kveld, forteller Melland.

Situasjonen var kritisk. Melland måtte ha blodoverføring med en gang.

— Jeg hadde sikkert hatt kreft en god stund. Kroppen hadde kompensert lenge, og alt av verdier var lave, forteller Melland.

Familie i katastrofe

Ved St. Olavs fikk de stabilisert den vesle jenta. Allerede dagen etter ble det tatt beinmargsprøver.

— Vi fikk fort svar på at det var akutt lymfatisk leukemi, forteller moren Judit Molvær.

Der og da gikk familien rett i katastrofe-beredskap.

— I Trondheim fikk vi mye informasjon om behandling og prognoser. Vi fikk vite at Hanna måtte gjennom 2,5 år med behandling, forteller Molvær.

De var på ingen måte sikre på at det skulle gå bra.

Pendlefamilie

Det ble flere år med et utfordrende liv for familien.

— Vi fartet fram og tilbake mellom St. Olavs i Trondheim og barneavdelingen i Ålesund. Samtidig måtte vi ta vare på resten av familien, forteller Molvær.

Med sønnen Håkon på 10 år og lillebror Henrik på ni måneder med på laget, ble det nokså kaotisk.

Alle med

— Vi måtte ta hele familien med, forteller Molvær.

Heldigvis kunne familien disponere en leilighet mens de var i Trondheim.

— Barnekreftforeningen har familie-leiligheter like ved sykehuset. Der fikk hele familien bo kostnadsfritt, noe vi er veldig takknemlige for. Det berget oss som familie, mener Molvær.

Heldige Hanna

På barneavdelingen ble familien kjent med mange andre familier.

— Vi møtte noen det ikke gikk bra med. Barn som ikke klarte seg, sier Molvær ettertenksomt.

Hanna var heldig. Hun var en av dem som ble helt frisk.

--- Vi visste nok ikke før i etterkant, hvor dårlig Hanna faktisk var, sier Molvær.

Etterdønninger

Selv om Hanna ble frisk, fikk kreften og den tøffe behandlingen konsekvenser.

— En stund sluttet Hanna helt å prate og klarte ikke å gå, forteller Molvær.

Hanna måtte jobbe mye med språk og motorikk.

— Det har vært tungt å hente seg inn i forhold til andre, sier Hanna Molvær Melland selv.

Hun har også vært redd for å bli syk igjen.

— Nå går det veldig fint, sier Melland.

Les også:

Livet i gave med immunterapi

Skoleutfordringer

Melland sier hun ble satt tilbake skolemessig.

— Jeg har hengt etter i en del fag, forteller Melland.

Med god tilrettelegging fullførte hun ungdomsskolen.

— Jeg tok helse- og oppvekst ved Fagerlia. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn og ungdom. Derfor tok jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, forteller Melland.

Nå har hun jobbet ett år i barnehage og tatt årsstudium i pedagogikk. Men drømmen stopper ikke der.

Få minner

— Jeg har få minner fra den perioden jeg var syk. Det jeg husker er det positive. Jeg husker lekerommet ved St. Olavs. I tillegg husker jeg de flotte sykepleierne på avdelingen. De betydde så mye for meg. Det har alltid vært en stor drøm å kunne gjøre for andre barn som de gjorde for meg, sier Melland.

Nå kan drømmen bli virkelighet. Nylig fikk Melland vite at hun har fått plass på sykepleiestudiet i Ålesund fra høsten av.

— Jeg vet det blir krevende, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Det er dette jeg vil. Så nå satser jeg for fullt. Det blir tre spennende år, og jeg gleder meg til å komme i gang, smiler Melland.

Drømmer om å gi tilbake

Drømmen er å på sikt kunne jobbe ved en barneavdeling.

— Jeg vil gi igjen for all hjelp jeg selv har fått, smiler Melland.

— Jeg husker alle som hjalp meg da jeg var syk. De glemmes aldri. De som er rundt når man er syk, betyr så utrolig mye, sier hun.

Lenge hadde familien en fast tradisjon om å besøke barneavdelingen når de passerte St. Olavs.

— Det var gøy å være tilbake og se om det fortsatt var slik jeg så for meg. Og stas å møte noen av sykepleierne, sier Melland.

Tiltak for de syke

Melland husker problematikken rundt smittefare fra da hun selv var syk.

— Jeg var mye isolert på grunn av dårlig immunforsvar. Da satte vi ekstra stor pris på tilbudene fra Barnekreftforeningen. De la til rette for at vi barna som var syke fikk delta på kjekke aktiviteter, forteller Melland.

Foreningen gjorde også tiltak på sykehuset for å gjøre tiden for de syke barna litt lettere.

— Jeg husker godt da vi fikk besøk av et fotballag, forteller Melland, som kommer fra en fotballfamilie.

Fotballtrøyedag

Melland spiller selv for damelaget SIF Hessa i fjerdedivisjon, mens broren Henrik spiller for A-laget på Aafk.

— Vi er en fotball-gal familie og har kunstgressbane i hagen, ler Melland.

Fotballtrøyedagen har derfor dobbelt betydning for familien.

— Jeg tror de færreste vet hvor viktig dagen faktisk er. Det blir samlet inn mange penger til Barnekreftforeningen i forbindelse med fotballtrøyedagen. Midlene går blant annet til kreftforskning og tiltak for kreftsyke barn. Det betyr utrolig mye for de som er syke nå, og for å kunne gi enda bedre behandling i fremtiden, tror Melland.

Engasjert

— Foreningen er veldig viktig, både mens man er syk, og i tiden etterpå, forklarer Melland.

Melland engasjerer seg også i Barnekreftforeningen i Møre og Romsdal.

— Fellesskapet etter behandling er veldig viktig. Jeg har gått inn i et arbeid for ungdommer som er søsken til unge som har kreft, eller som har hatt kreft selv, forteller Melland.

Sammen skal de møtes og gjøre ungdomsaktiviteter.

— Foreløpig har vi bare hatt noen få treff, men det skal bli flere. Det skal jeg ta meg tid til innimellom studiene, sier Melland.

Motivasjon

Barndomsårene med kreft har gitt følger både for fritid og utdanning.

— Selv om det ikke er noe jeg tenker på til daglig, henger det nok alltid ved meg, smiler Melland.

Sykdomshistorien gir i uansett ekstra motivasjon på veien fram mot drømmejobben.