livsstil
– På tide å logge litt av
Telefonen følger oss overalt – på soverommet, i sofaen, på trening og til og med på hesteryggen. I Fredagsklubben stiller Ann-Cathrin og Vibecke spørsmålet mange kjenner på: Har vi mistet evnen til å være helt til stede?
Det starter med stress, bursdager, oppussing, bryllupsforberedelser og en hverdag der alt skjer samtidig. Men samtalen i ukens Fredagsklubben dreier raskt over på noe som kanskje er blitt en av de største stressfaktorene i moderne hverdagsliv: telefonen.
Ann-Cathrin og Vibecke snakker om hvordan vi stadig fyller små pauser med skjerm. Venter vi fem minutter, tar vi opp mobilen. Skal vi slappe av, setter vi gjerne på noe. Selv når kroppen egentlig ber om ro, fylles øyeblikket med varsler, meldinger, apper og underholdning.
– Man bare fyller alt inn med noe. Man er så vant med at det skal være noe som skal stå på, sier Ann-Cathrin i episoden.
Små pauser kan ha stor effekt
Samtalen handler likevel ikke om å fjerne alt stress. Tvert imot understreker Ann-Cathrin at stress også er nødvendig. Kroppen trenger en viss aktivering for å komme i gang, men problemet oppstår når aktiveringen aldri slipper taket.
Langvarig stress kan påvirke søvn, konsentrasjon, humør og evnen til å være til stede. Derfor mener programlederne at de små pausene i hverdagen er viktigere enn mange tror.
Vibecke forteller at hun selv kjente på effekten av bare noen minutter alene utenfor studio.
– Jeg sto bare og lukket øynene og kjente sola og trakk pusten langt ned i magen. Det var så deilig, sier hun.
Ann-Cathrin peker på at slike øyeblikk ikke trenger å være store eller planlagte. Det kan være en skogstur, en kopp kaffe, en tur på kafé med en venninne, matlaging, ridning, strikking eller noen minutter uten lyd og skjerm.
Reaksjon mot alltid å være på
I episoden løfter de også frem slow living og det økende ønsket om å være mer avlogget. De beskriver det som en motreaksjon mot en hverdag der mange alltid er tilgjengelige, alltid underholdes og alltid dokumenterer det de gjør.
Ann-Cathrin trekker frem ungdom som ser på 80- og 90-tallet med fascinasjon – en tid der folk gikk på konserter uten å filme alt.
Poenget treffer bredt: Opplevelser har i økende grad blitt noe som skal dokumenteres, deles og bekreftes. Men prisen kan være at man ikke er helt til stede mens det faktisk skjer.
Vil ha mobilfrie soner
Vibecke er særlig tydelig når hun snakker om mobilbruk i ridemiljøet. Hun reagerer på at mange unge sitter med telefonen også når de er på hesteryggen.
– En eller annen plass må du sette grensene for at der er vi telefonfri, sier hun.
Hun mener foreldre bør være tydeligere på at mobilen ikke hører hjemme i alle situasjoner. Når man rir, trener eller er sammen med dyr, bør oppmerksomheten være der man faktisk er.
Det samme gjelder andre deler av hverdagen. Programlederne er enige om at små, konkrete mål kan være en vei inn: ikke telefon på morgenen, ikke telefon på soverommet, ikke skjerm under filmen, eller noen timer der man bevisst legger mobilen bort.
Må finne sitt eget pusterom
Løsningen er ikke nødvendigvis meditasjon eller store livsstilsendringer. For noen er det natur. For andre er det matlaging, hagearbeid, dyr, trening, håndarbeid eller bare det å være sammen med barna uten å gjøre noe annet samtidig.
Mot slutten av episoden deler Vibecke en enkel oppskrift på tomatterte – som på mange måter blir et praktisk bilde på hele temaet: å lage noe med hendene, være til stede i prosessen og gi seg selv et lite avbrekk fra alt som haster.
Det er kanskje nettopp der nøkkelen ligger. Ikke i å melde seg ut av hverdagen, men i å ta tilbake noen små rom der man ikke skal prestere, svare, scrolle eller dokumentere.
Se podcasten her: