Nærskipsfarten presses ut av norskekysten

Alle ønsker lavere utslipp.

Nærskipsfarten skal også ta sin del av ansvaret. Men det må være lov å stille spørsmålet: Hva er egentlig målet med politikken som føres?

Ikke bærekraftig

For stadig flere i den tradisjonelle nærskipsfarten oppleves svaret enkelt. Politikere snakker om grønn omstilling, men virkemidlene gjør det vanskeligere å drive norske rederier. Avgiftene øker, kostnadene øker og konkurransekraften svekkes.

Dette er ikke bærekraftig.

Du skaper ikke en grønnere sjøfart ved å ta pengene bort fra rederiene som skal investere i den. Når stadig mer av inntektene går til skatter og avgifter, blir det mindre igjen til nye fartøy, ny teknologi, utslippskutt og fremtidige arbeidsplasser.

Les også: 

Disse selskapene tjener mest i Ålesund

Dagens politikk bommer

Det er nettopp her dagens politikk bommer.

Nærskipsfarten langs norskekysten konkurrerer hver dag mot utenlandske aktører. Når norske myndigheter legger nye kostnader på norske rederier, rammer det først og fremst dem som har norske sjøfolk, betaler skatt i Norge og investerer i norske kystsamfunn.

Konsekvensen er at oppdragene gradvis flyttes bort fra norske fartøy.
Det reduserer ikke nødvendigvis utslippene. Men det reduserer antallet skip under norsk flagg. Det reduserer antallet norske sjøfolk. Og det reduserer muligheten til å opprettholde sterke maritime miljøer langs kysten.

Det er vanskelig å forstå hvordan det kan kalles en suksess.

Resultatet blir det motsatte

Vi kan ikke avgiftsbelegge oss til grønn omstilling. Omstillingen kommer gjennom investeringer, innovasjon og teknologiutvikling. Da må rederiene ha økonomi til å investere. Hvis politikken i stedet tapper rederiene for kapital, blir resultatet det motsatte av det som er ønsket.

Mange i næringen sitter med en ubehagelig følelse av at politikken i praksis legger opp til noe annet enn det som sies høyt.

Når norske rederier svekkes år for år, utenlandske konkurrenter tar større markedsandeler og kostnadsbyrden fortsetter å øke, er det naturlig å spørre:

Er vi i ferd med å fase ut norsk flagg og norske sjøfolk fra norskekysten?

Les også: 

Vi risikerer å velge bort framtidens fiskere

På tide å våkne opp

For det er ikke nok å snakke varmt om beredskap, maritime arbeidsplasser og levende kystsamfunn. Da må politikken også gjøre det mulig å drive lønnsomt.

Norge trenger utslippskutt. Men vi trenger også norske rederier, norske sjøfolk og en sterk nærskipsfart.

Symbolpolitikk kommer ikke til å redde verden. Politikk som svekker norsk maritim næring uten å gi reelle globale utslippskutt er feilslått politikk.

Det er på tide å våkne opp.

Vi må føre en klimapolitikk som kutter utslipp, ikke en politikk som kutter grunnlaget for norsk nærskipsfart. Hvis ikke risikerer vi å stå igjen med færre norske skip, færre norske sjøfolk og et svakere Norge langs kysten, mens utslippene i verden i beste fall er de samme.

Det kan ikke være målet?