Ungdommen krever svar fra politikerne

Ungdommens fylkesråd i Møre og Romsdal ønsker ikke bare å bli hørt. De vil også vite hva som skjer med forslagene deres etter at de er lagt frem for politikerne.

Under fylkestingets møte onsdag utfordret representantene politikerne på hvor mye ungdomsmedvirkningen egentlig betyr.

– Hva er møte- og talerett verdt dersom stemmen vår ikke får mulighet til å påvirke det som til slutt blir bestemt? Ofte er det tanken som teller, men når det gjelder ungdomsmedvirkning, så er det handling som gjør det, sa Kenni Dogbey, nestleder i Ungdommens fylkesråd, fra talerstolen.

Les også: 

Slår alarm: – Vi har ingen å miste

Skal vise hva som skjer med forslagene

Fylkestinget vedtok onsdag nye tiltak som skal gjøre ungdommenes innflytelse mer synlig.

Fremover skal alle politiske saker som handler om ungdom, inneholde et eget avsnitt der det fremgår hva Ungdommens fylkesråd mener.

I tillegg skal fylkeskommunen hvert år utarbeide en oversikt over alle uttalelsene fra ungdomsrådet, og hva som faktisk skjedde med innspillene.

Forslaget ble vedtatt med 37 mot 10 stemmer.

Målet er at både ungdommene selv og andre skal kunne følge med på hvordan synspunktene deres blir behandlet.

– Vi er her allerede

Også leder Lisa Marie Nikolaisen Roald benyttet anledningen til å utfordre fylkespolitikerne.

Hun ville vite hva partiene konkret har gjort for ungdom det siste året.

Roald viste til at 4.409 unge mellom 15 og 29 år i Møre og Romsdal sto utenfor arbeid, utdanning og tiltak i 2024.

Hun etterlyste svar på hvilke tiltak partiene har gjennomført for å forebygge utenforskap, ta vare på ungdom og gjøre fylket til et sted der unge ønsker å bli boende eller vende tilbake til.

– Det er lett å snakke om at ungdom er fremtiden. Men vi er her allerede, understreket Roald.

Les også: 

— Ville angra resten av livet 

Fire tydelige krav

Ungdommens fylkesråd benyttet også møtet til å løfte frem hvilke områder de mener bør prioriteres i det kommende fylkesbudsjettet.

Sandra Hjelvik presenterte fire hovedområder på vegne av rådet:

1. Mobilitet og deltakelse.

2. En skole der elevene kan lykkes.

3. Forebygging av utenforskap.

4. Trygg skolevei og bedre trafikksikkerhet.

Med det nye vedtaket skal det bli enklere å følge med på hvordan ungdommenes synspunkter blir tatt videre i det politiske arbeidet.

For ungdomsrepresentantene handler det om mer enn å få en plass rundt bordet. De ønsker å se at deltakelsen også kan få betydning for beslutningene som tas.

Les også: 

Løp 150 runder for kreftsaken