Hva ville du spist dersom grensene stengte?

Melk, fisk og kjøtt ville det trolig vært nok av dersom grensene skulle stenge i morgen. 

Brød, ris, pasta, frukt og mange grønnsaker derimot? Det kunne det raskt ha vært verre med.

En rapport om matberedskap i Møre og Romsdal fra 2025 gir et interessant innblikk i hvor maten vår faktisk kommer fra – og hva som ville skjedd dersom importen til Norge ble kraftig redusert eller stoppet over tid.

For selv om fylket produserer enorme mengder mat hvert eneste år, er det ikke nødvendigvis den maten vi spiser mest av.

Les også: 

Prisene steg med 3,1 prosent

Et fylke fullt av mat

Møre og Romsdal er et av landets viktigste matfylker; hvert eneste år produseres det over 129 millioner liter melk i fylket. I tillegg kommer store mengder storfekjøtt, sauekjøtt, geitekjøtt og ikke minst sjømat.

Fiskerinæringen alene står for verdier på flere milliarder kroner årlig, og fylket er blant de aller viktigste fiskerifylkene i Norge.

På papiret kan det derfor se ut som om Møre og Romsdal har svært god matberedskap, men bildet er mer sammensatt enn som så. 

Avhengig av import

Mange av matvarene nordmenn spiser hver dag produseres nemlig bare i liten grad på hjemmebane. Rapporten viser at bare en svært liten del av jordbruksarealet i Møre og Romsdal brukes til frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Samtidig er klimaet lite egnet til dyrking av matkorn, kun en liten del av arealet i fylket kan brukes til produksjon av hvete og andre kornsorter som blir til mel og brød.

Det betyr at store deler av kostholdet vårt er avhengig av mat som kommer utenfra.

Mindre taco, mer fisk

Dersom grensene stengte over tid, ville mange nordmenn sannsynligvis måtte endre matvanene sine; produkter som ris, pasta, eksotiske frukter og en rekke grønnsaker ville blitt vanskeligere å få tak i.

Samtidig ville det fortsatt være gode muligheter for å produsere melk, ost, yoghurt, kjøtt og fisk lokalt. Med andre ord: Middagsbordet ville trolig sett ganske annerledes ut enn i dag.

Kanskje ville torsken, seien og laksen fått en langt mer sentral plass på menyen, mens tradisjonelle norske råvarer hadde fått en renessanse.

Les også: 

Vin-interessen vokser på Sunnmøre

Mer enn bare mat

Matberedskap handler ikke bare om hva som dyrkes og produseres; rapporten peker også på betydningen av transport, strømforsyning, drivstoff, arbeidskraft og digitale systemer.

Selv om maten finnes, må den fortsatt høstes, foredles, fraktes og selges.

Nettopp derfor er beredskap blitt et stadig viktigere tema både nasjonalt og lokalt.

En vekker

Krigen i Ukraina, pandemi og internasjonal uro har gjort mange mer bevisste på hvor sårbart matsystemet kan være.

Rapporten viser samtidig at Møre og Romsdal sitter på store ressurser; fylket produserer betydelige mengder mat, men er fortsatt avhengig av omverdenen for mange av produktene vi tar for gitt i hverdagen.

Spørsmålet er derfor ikke om vi ville hatt mat dersom grensene stengte - spørsmålet er hvor annerledes handlelisten ville sett ut.

Les også: 

Et hundebitt endret livet hennes