Øya som avgjorde Olavs skjebne

Få personer har satt dypere spor i Norges historie enn Olav Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. I år 1028 hadde han vært konge i ti år da maktkampen tilspisset seg. Kong Knut den mektige av Danmark og England utfordret Olavs posisjon, og etter drapet på Erling Skjalgsson måtte Olav flykte fra landet.

Ifølge tradisjonen gikk fluktruten via Sunnmøre – fra Herøy, nordover gjennom leia og videre inn Storfjorden til Valldal. I kjølvannet av flukten finnes fortsatt en rekke sagn, spor og fortellinger om kongen som senere skulle bli Norges evige konge.

Med sunnmørsjekta Anna Olava går reisen nordover fra Herøy mot Ålesund. Skipsleia kalles Flåværleia, og er trolig samme rute som Olav Haraldsson brukte da han seilte langs Sunnmørskysten.

– Det som er så greit med Flåværleia, og det som jeg tror gjorde at de brukte Flåværleia, var at hvis det skulle komme noen og utfordre dem, så var det rømningsveier alle veier, statslos Hans Lennart Sævik .

Leia lå strategisk til. Her kunne man dra innover, nordover, østover mot Ålesund eller ut mot øyene. For en konge på flukt var det en ideell plassering.

Mange Olav-sagn på Sunnmøre

Sunnmøre har en uvanlig stor tetthet av fortellinger knyttet til Olav den hellige. Ifølge folklorist Tor Erik Standal finnes det langt over 100 sagn om Sankt Olav i området.

Mange av dem følger en naturlig rute: fra Skarbøvik, innover Vegsundet, videre inn Storfjorden til Valldal og derfra over fjellet.

Folketroen langs kysten handler ikke bare om Olav. Sunnmøringene har levd av havet i tusenvis av år, og langs kysten finnes det et rikt univers av overnaturlige vesener, varsler og fortellinger.

– Her på Sunnmøre er det ekstremt mange overnaturlige vesener knyttet til livet i havet, forteller Standal.

Giske og makten rundt kongen

Reisen går også til Giske, der en av landets mektigste slekter holdt til. Giskeætten sto sentralt i maktkampen rundt Olav Haraldsson. Torberg Arneson og brødrene hans var blant kongens mest trofaste menn.

På Giske står middelalderkirken fortsatt som et synlig spor etter slekten og makten de representerte. Kirken er bygget i marmor, med utskjæringer og symbolikk som peker mot middelalderens sterke religiøse verdensbilde.

– Hvis du ikke vet noe om Giskes historie fra før og kommer hit og ser denne kirken, forstår du at dette er en helt spesiell plass, forteller Sankt Olav-ekspert, arkeolog og forsker Øystein Ekroll .

Selv om det ikke finnes sikre bevis for at kirken var viet til Olav, blir det pekt på at helgenkongen ville vært en naturlig skytshelgen på et sted med så tette bånd til hans menn.

Fra historie til folketro

Olav Haraldsson var en historisk konge. Men på Sunnmøre lever han også videre som sagnfigur. Fortellingene handler om flukt, maktkamp, hellige kilder, merkelige steiner og spor i landskapet.

I Skarbøvik går jakten videre etter en av Olavskildene i neste episode.– kilder som folk mente var hellige, velsignede og kunne ha helbredende kraft.

Slik blir reisen i kjølvannet av Olav den hellige også en reise gjennom sunnmørsk folketro, lokal historie og landskap som fortsatt bærer spor etter fortellingene om kongen som aldri helt forsvant.