samfunn
Stabil arbeidsledighet i Møre og Romsdal
Til tross for stabilitet, viser tallene store forskjeller mellom kommunene og en betydelig andel ledige med innvandrerbakgrunn.
Ved utgangen av mars 2026 var 2.633 personer registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning ligger ledigheten på landsbasis på 2,2 prosent.
Når man også inkluderer delvis ledige og personer på tiltak, er det totalt 4.305 arbeidssøkere i Møre og Romsdal. Dette utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg er 461 personer permittert.
– De sesongjusterte tallene viser at ledigheten har vært ganske jevn gjennom hele 2025 og i første kvartal i 2026. Det er likevel en liten økning fra januar og februar til mars. Samlet sett viser de sesongjusterte tallene at arbeidsmarkedet i fylket er stabilt, med små endringer innenfor det som er normalt for årstiden, uttaler direktør Stein Veland i Nav Møre og Romsdal i en pressemelding.
Nøkkeltall for mars 2026
Tallene fra Nav gir et tydelig bilde av situasjonen i arbeidsmarkedet i fylket:
- Helt ledige: 2.633 personer (1,9 prosent)
- Delvis ledige: 1.089 personer
- Arbeidssøkere på tiltak: 583 personer
- Totalt antall arbeidssøkere: 4.305 personer (3,1 prosent)
- Permitterte: 461 personer (0,3 prosent)
Tallene viser at det fortsatt er en betydelig gruppe som står utenfor arbeidslivet, selv om ledighetsnivået samlet sett er lavt.
Store forskjeller mellom kommunene
Ledigheten varierer mellom kommunene i fylket, og forskjellene er tydelige.
Ålesund har flest ledige i absolutte tall, med 638 personer, noe som tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken.
Samtidig er det enkelte kommuner som skiller seg ut. Herøy har den høyeste ledigheten i fylket med 3,6 prosent, mens Smøla ligger lavest med 0,8 prosent. Giske har en ledighet på 1,2 prosent, mens Sykkylven ligger på 1,3 prosent.
Dette viser at selv innenfor samme fylke kan arbeidsmarkedet oppleves svært forskjellig, avhengig av hvor man bor.
Mange ledige med innvandrerbakgrunn
En stor andel av de helt ledige i fylket har innvandrerbakgrunn.
Av de 2.633 helt ledige er 1.190 personer fra Norge. 122 personer kommer fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand, mens 465 er fra østeuropeiske EU-land. Den største gruppen er likevel fra landgruppe 3, med totalt 832 personer.
Blant disse er 358 personer fra Ukraina. Totalt bor det 4.286 fordrevne ukrainere i alderen 20 til 66 år i Møre og Romsdal. Av disse er 1.663 i arbeid, noe som tilsvarer 39 prosent. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 37 prosent.
– Vi ser at det fortsatt er mange med innvandrerbakgrunn blant de helt ledige, særlig fra landgruppe 3. Samtidig er det gledelig å merke seg at mange fordrevne ukrainere finner veien inn i arbeidslivet her i Møre og Romsdal. Dette viser at vi med felles innsats greier å inkludere nye innbyggere i regionen, sier Veland.
Økning i utlyste stillinger
Samtidig som ledigheten er stabil, har det vært en økning i antall utlyste stillinger i mars.
Det ble lyst ut flere stillinger enn i både januar og februar, og nivået er høyere enn i mars i fjor. Samtidig ligger det omtrent på nivå med mars 2024.
Flest stillinger lyses ut innen helse, pleie og omsorg, noe som gjenspeiler et vedvarende behov for arbeidskraft i disse sektorene.
Nav understreker at de måler antall utlyste stillinger per uke, fordi antall uker varierer mellom månedene.
Stabil utvikling – men fortsatt usikkerhet
Selv om utviklingen beskrives som stabil, peker Nav på at det fortsatt er forhold som kan påvirke arbeidsmarkedet fremover.
I tillegg har det vært enkelte brudd i statistikken det siste året, som følge av overgang til nye IT-systemer. Nav mener likevel at de sesongjusterte tallene gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen over tid.
Samlet sett tegner tallene et bilde av et arbeidsmarked med lav ledighet og relativ stabilitet, men der flere tusen fortsatt står uten arbeid, og hvor forskjellene mellom grupper og kommuner er tydelige.