– Fotball gjør noe med oss

– Da faren min kom hjem med et Kenny Dalglish-skjerf, var mye gjort, sier Røyset og ler.

Den gang var han en gutt på Hareid. I dag bor han i Spjelkavik sammen med kona Karianne, som jobber som intensivsykepleier, og døtrene Sara (14) og Maria (11½).

Begge jentene spiller både fotball og håndball i Spjelkavik – noe som gjør at fotball fortsatt fyller mye av familiens hverdag.

– Fotball betyr veldig mye. Først og fremst fordi jentene mine spiller, men også fordi det er lett å bli engasjert i en klubb som Spjelkavik.

Se podcasten: 

Typisk Uavgjort Episode 2

Fra spiller til ildsjel

Røyset flyttet til Ålesund i 1993, og de siste åtte årene har familien bodd i Spjelkavik. Gjennom årene har fotballengasjementet utviklet seg fra spiller til en stadig mer aktiv rolle rundt klubben.

De siste sju årene har mye av fritiden gått til Spjelkavik Fotball.

– Jeg har blant annet vært styreleder i fem og et halvt år, vært trener og ellers gjort det meste som må gjøres i en breddeklubb.

Han innrømmer at det kan være vanskelig å si nei.

– Jeg har en grunnleggende utfordring med å si nei, og enda større problemer med å la være å engasjere meg i ting jeg virkelig brenner for.

Engasjementet stoppet heller ikke ved idretten. Ved forrige kommunevalg stilte han til valg for Ålesundlista, og sitter i dag som medlem i Hovedutvalg for kultur og oppvekst, samt vara i kommunestyret.

«Fotball for absolutt alle»

Selv spilte Røyset fotball på Hareid fram til juniornivå, før han senere fortsatte i bedriftsfotballen i Ålesund.

Ambisjonene var kanskje større enn talentet, som han selv sier.

– Men det stoppet meg ikke fra å være med å starte et lag i 6. divisjon i Ålesund i 2011.

Laget hadde et ganske enkelt motto: «Fotball for absolutt alle».

– Målet var å ha det veldig moro og bli Norges tyngste lag. Jeg synes vi leverte ganske bra på begge deler.

Karrieren fikk imidlertid en ganske minneverdig avslutning.

Les også: 

Klubben som samler Ulsteinvik

– Jeg la opp i pausen i en treningskamp på Ravn Stadion etter å ha blitt brukt som rundingsbøye av en nyoperert Joachim Austnes, forteller han med et smil.

Et sosialt samlingspunkt

For Røyset handler fotball om mye mer enn selve spillet.

– Fotball er et fantastisk sosialt verktøy. Når man har barn i et idrettslag, deler man allerede en felles interesse i å skape et godt miljø for barna.

Han følger også tett med på fotball ellers.

– Jeg ser det meste jeg kan, både live og på TV – til fruens store frustrasjon.

Likevel mener han fotballen har en unik evne til å samle folk.

– Se bare på Bodø/Glimt og entusiasmen de har skapt. Plutselig snakker alle om dem, også de som vanligvis ikke følger så mye med. 

Fotballprat over hele verden

I jobben reiser Røyset en del, og også der blir fotball ofte et naturlig tema.

– Fotball er en fantastisk «ice breaker». Som nordmann i utlandet kommer fort navn som Solskjær, Riise, Haaland og Ødegaard opp.

Da er det ekstra morsomt å kunne nevne en liten lokal detalj: 

– Det er jo litt stas å kunne fortelle at Noah Solskjær faktisk har spilt i Spjelkavik, sier Røyset. 

Ny rolle i Norsk Ligafotball

Nylig fikk Røyset også en ny rolle som styremedlem i Norsk Ligafotball.

Det er et verv han ser frem til.

– Vi har mye spennende arbeid foran oss, og jeg får gjøre dette sammen med fem svært kompetente styremedlemmer og en fantastisk daglig leder.

Les også: 

AaFK forlenger til 2028

Målet er blant annet å styrke samarbeidet mellom klubbene.

– Mange klubber står overfor de samme utfordringene. Da er vi tjent med å stå samlet – og dermed også sterkere.

Han ønsker også at organisasjonen skal bli mer synlig.

– Vi skal bidra for medlemmene våre og de aktive vi har et ansvar for, og samtidig utvikle Norsk Ligafotball videre i årene som kommer.

En livslang lidenskap

Selv om rollene har endret seg gjennom årene – fra spiller til trener, styreleder, pappa på sidelinjen og nå styremedlem på nasjonalt nivå – er én ting fortsatt den samme.

Fotballengasjementet.

– Fotball gjør jo noe med oss. Det skaper fellesskap, engasjement og glede. Og det er egentlig derfor jeg fortsatt holder på.