Familien står uten bosted før skolestart: – Det er fortvilende 

Om få dager står Astrid Bele og de to yngste barna hennes uten et sted å bo.

– Vi må ut herfra neste helg, da kommer huseieren tilbake. Det har vist seg å være svært vanskelig å finne et sted vi kan bo, så det begynner å tære på, forteller Bele til iÅlesund.

Siden februar har hun lett etter en bolig på Sula med minst tre soverom, uten å lykkes.

– Det har vært veldig frustrerende. Barna begynner på skole på Sula til høsten og jeg har allerede sikret meg jobb, så nå begynner det å haste.

Skal starte på ny skole

Mens minstemann på ni år skal begynne i fjerde klasse på Rørstadmarka skole, skal storesøsteren begynne sitt første år på ungdomsskolen i Langevåg. 

— De gleder seg veldig begge to, det blir jo en veldig forandring for oss alle, sier Bele med et smil.

Også hun gleder seg: 

— Vi er veldig glad i å være ute på tur og jeg har hørt så mye fint om både Sulafjellet, Vassetvannet og de andre fine turmulighetene på Sula. 

Les også: 

Far og sønn fikk samme diagnose: – Det var forferdelig

Ønsket en forandring

Etter å ha bodd nesten hele livet i Molde, kjente Bele på at tiden var inne for å prøve noe nytt.

Hun har jobbet 18 år i barnehage og tre år i skole, før hun gikk over til dagligvarebransjen for ikke så lenge siden. 

– Jeg kjenner mange i Ålesundsområdet og hadde lyst på en forandring. Vi ville gjerne litt ut av byen, men samtidig ha kort vei til Ålesund og Moa, som vi alltid benytter oss av til juleshoppingen. Jobb for min del er allerede i boks, så nå gjenstår det bare å finne et sted å bo. 

Les også: 

– Plantene er terapi

Aktiv familie

Bele beskriver familien som aktiv.

– Vi er stort sett på trening eller ute i skog og mark når vi ikke er på skole eller jobb, ler hun. 

Yngstemann spiller fotball, mens datteren driver med dans.

Skulle det riktige hjemmet dukke opp, er ikke Bele vanskelig å be når det kommer til uttelling for de utallige timene som tilbringes på treningssenteret: 

– Jeg er vant til å ta i et tak og vil gjerne bidra der vi havner. Nå håper jeg bare at vi finner et hjem snart, sier hun med et forsiktig smil.