aktuelt

Flere besøkende ser på en lysende installasjon med rør og kabler i et mørkt rom.
Inne i teknologiens escaperoom måtte elevene finne skjulte spor og løse oppgaver.

Larsgården skole ble landets første

Elever fra Larsgården skole ble de første i landet til å dykke inn i et escaperoom, som skal gi viktig kunnskap for framtidens teknologiske forbruk. I 2027 skal 15.000 nordiske elever møte de samme utfordringene og bane veg for mer bærekraftige forbruksvaner. 

Publisert Sist oppdatert

— Jeg visste ikke at fattige barn i andre land må gå ned i gruver for å skaffe kobolt til telefonene våre. Den jobben burde egentlig de rike folkene gjort selv!

Mia Han Klemetsen (11) er sjokkert og overrasket over ny lærdom etter skoletimen i en container i skolegården.

Klassevenninnen Aasta Marie Lunheim Mikalsen (11) er enig.

— Jeg visste ikke at vi sliter med å få tak i alt man trenger for å lage en mobil. Heller ikke at dette er ting vi kan resirkulere og bruke på nytt.

De to jentene ser litt spørrende på oss voksne. Mye kunnskap skal fordøyes etter en annerledes skoletime. Og man kan jo undres på hvordan verden har blitt som den er.

To barn står utendørs foran en stor lastebil med teksten «for good».
Mia Han Klemetsen (11) og Aasta Marie Lunheim Mikalsen (11) syntes skoletimen i escaperoom var spennende og lærerik.

Escape room

— Det er akkurat dette som er målet med prosjektet vårt, forteller «gamemaster» Marie Jerpeseth, til daglig markedssjef i Atea Norge.

Gjennom prosjektet «One for good», vil Atea nå fram til den oppvoksende generasjon.

— Det skal være en gøy måte å lære om gjenbruk og ombruk, forklarer Jerpeseth.

De har konstruert en rullende container full av teknologi. Konseptet er basert tanken om et slags escape room.

Elevene får først innledende informasjon. Så må de krype gjennom en tunell og inn til et rom, fullt av blinkende lys og hemmelige spor. Der må de navigere seg fram til koder for å låse seg videre til neste rom.

Kvinne står ved en opplyst skjerm med teksten «Oppdraget» i et mørkt lokale.
Marie Jerpeseth, daglig markedssjef i Atea Norge.

Artig og lærerikt

— Det var skikkelig artig. Og imponerende at de har klart å lage det så kult, forteller 11-åringene Klemetsen og Mikalsen.

I det blinkende rommet var engasjementet stort. Ivrige elever fant hver sine ledetråder og spor. Likevel var det vanskelig å komme helt i mål.

— 10 sekunder igjen, ropte en.

Like etter kom gjennombruddet. Gjennom samarbeid, kom de fram til rett svar. I grevens tid.

— Vi klarte det på sekundet før tiden gikk ut, smiler Klemetsen, tydelig stolt og glad over prestasjonen de klarte sammen.

I escape-rommet ble det jubel og high five mellom klassekameratene.

Dingser på gjenbruk

Vel ute fra escaperommene, pratet elevene om det de hadde opplevd.

Og hva hadde de lært om gjenbruk?

Søkelyset ble særlig rettet mot tekniske duppeditter vi har rundt oss. Hvor mange av oss har mobiltelefoner, gamle laptop’er, dataskjermer, tastatur, muser og gamle airpods liggende i skuffer og skap?

— Om man stabler disse gamle mobiltelefonene oppå hverandre, ville vi fått et fjell som er høyere enn Mount Everest. Og det bare i Norden, forteller Marte Aarseth, direktør for Atea Møre og Romsdal.

– Det bør bli like naturlig å levere inn en gammel mobil eller PC som å pante flasker. Tomflaskene lar vi sjelden bli liggende hjemme. Hvorfor gjør vi det da med elektronikk vi ikke bruker? 

En smilende kvinne betjener en metallkonstruksjon i et industrielt innemiljø.
Marte Aarseth, direktør for Atea Møre og Romsdal, lover pengepremier til skolene dersom de fyller opp skapene med brukt elektronikk.

Bruker du mobil med knust skjerm?

— Å produsere teknologi har et stort fotavtrykk, og størstedelen av klimautslippene fra en telefon eller PC oppstår i produksjonen, ikke når den er i bruk. Råvarene den bygger på blir samtidig stadig mer verdifulle og omstridte. Likevel blir mye brukbart utstyr liggende ubrukt. Det er på tide at vi får disse råvarene utnyttes, sier Aarseth.

Hun mener unnskyldninger om å ha en gammel telefon i bakhånd ikke er god nok.

— Blir den virkelig brukt den dagen du ødelegger den du har?, spør hun.

Frykt for at personlig informasjon, bilder og dokumenter skal komme på avveie, er heller ingen unnskyldning.

— Når elektronikk leveres inn, blir alt innhold slettet på en forsvarlig måte, forsikrer hun.

Fem kvinner snakker sammen på en parkeringsplass utenfor en bygning.
Mia Han Klemetsen og Aasta Marie Lunheim Mikalsen i samtale med Kare Vadset, Luna Aarseth og Marthe Aarseth fra Atea Møre og Romsdal.

Penger for gammelt utstyr

I dagene framover skal læringsshowet besøke Volsdalen skole, samt Vik og Stette Skole på Ellingsøya. Deretter går turen til Hamar, og så videre til Sverige.

— I år er det en testrunde, der vi besøker totalt seks byer i Norden. I 2027 starter den virkelige turneen. Da skal 15.000 elever fra 50 ulike byer i Norden besøke escape-rommet, forteller Aarseth. 

Før den tid er det en ekstra bonus til skolene som fikk besøk i denne runden.

— Oppdraget for elevene startet nå! I 4 uker har de låsbare skap på skolen. Der skal de samle ubrukt/gammel IT utstyr. Basert på antall enheter som blir samlet inn, får de en belønning. Pengesummen tilfaller den enkelte skole og kan brukes til et godt formål for barna. Gjenvinning skal lønne seg allerede nå, avslutter Aarseth, før den teknologiske opplæringen ruller videre til neste besøk.

Se flere bilder fra det teknologiske escape-rommet her:

Powered by Labrador CMS