Sendte åtte brev til Mørebenken – krever gratis hormonbehandling

Åtte brev.

Det er det Unni-Kristin Wiik har sendt til stortingsrepresentantene fra Møre og Romsdal i håp om å få politisk støtte til en sak hun brenner for.

Gratis hormonbehandling for kvinner.

– Det er ikke alle som har råd å kjøpe de medikamenter du trenger, sier hun.

Vil ha slutt på forskjellene

Wiik er fylkesleder i Sanitetskvinnene i Møre og Romsdal og gjester denne uken Fredagsklubben.

Der forteller hun om organisasjonens arbeid for kvinnehelse og hvorfor hun mener økonomi ikke skal avgjøre hvilken behandling kvinner har tilgang til.

Hun viser blant annet til belastningene mange kvinner opplever gjennom livet, både med helseplager, arbeid og familieansvar.

– Vi kvinnfolk er ganske dobbeltarbeidende, altså.

Wiik mener det er viktig å ta kvinners helseutfordringer på alvor, også når det gjelder konsekvensene for arbeidslivet.

– Da smeller det

Hun beskriver en hverdag der mange kvinner skal prestere både hjemme og på jobb.

– Vi skal liksom stå på hele tiden. Men da smeller det av og til, og da smeller det til gangs.

Ifølge Wiik mener Sanitetskvinnene at hormonbehandling bør være gratis for dem som trenger det.

Hun mener dagens egenbetaling kan føre til økonomiske forskjeller mellom kvinner.

Derfor ønsker hun at politikerne skal gripe inn.

Håper å redusere sykefraværet

Wiik tror også at bedre tilgang til hormonbehandling på sikt kan bidra til lavere sykefravær.

Det understreker hun er en forventning, ikke et dokumentert resultat av forslaget.

Nå håper hun at de åtte brevene til Mørebenken skal bidra til at saken får større politisk oppmerksomhet.

– Kvinnehelse er folkehelse, sier hun.

Har flere kampsaker

For Wiik handler engasjementet om mer enn hormonbehandling.

Gjennom Sanitetskvinnene arbeider hun også med blant annet beredskap, frivillighet og vold i nære relasjoner.

Hun mener mange kvinner fortsatt opplever at det er vanskelig å snakke åpent om vold og overgrep.

I Fredagsklubben forteller hun om et fagmøte der representanter fra krisesenteret og hjelpetilbudet NOK delte erfaringer.

– Vi må snakke om voldelige relasjoner, sier hun.

Wiik håper flere får øynene opp for både hjelpeapparatet og arbeidet Sanitetskvinnene gjør.

Selv er 72-åringen ikke i tvil om at hun fortsatt har mye å bidra med.

– Vi er ikke gått ut på dato.