aktuelt
Vil samle de som står i det vanskeligste
LPP inviterer pårørende innen psykisk helse og rus til fylkessamling i Møre og Romsdal.
Da Elizabeth Ramstad selv sto i krevende situasjoner som pårørende, kjente hun på hvor ensomt det kunne være. Nå vil hun samle pårørende fra hele Møre og Romsdal for å dele erfaringer, få mer kunnskap og møte andre som faktisk forstår.
– Jeg engasjerer meg i dette arbeidet fordi jeg selv har følt meg alene som pårørende i utfordrende situasjoner. Nå vil jeg gjerne være til hjelp for andre som kan oppleve det samme, sier Ramstad til iÅlesund.
Hun er lokallagsleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og rus (LPP) i Ålesund og omegn.
Nå står hun sammen med lokallagene på Søre Sunnmøre og i Kristiansund bak en fylkessamling for pårørende i Møre og Romsdal. Til tross for at dagen skal inneholde både faglige innlegg og diskusjoner, er det minst like viktig for Ramstad at mennesker som står i krevende situasjoner, skal få møte andre som vet hvordan det føles.
– Det er ikke så lett å dele
Rundt 120 personer er i dag medlemmer i LPP i Møre og Romsdal.
Felles for dem er ikke én bestemt diagnose eller livssituasjon; noen er pårørende til mennesker med psykiske sykdommer, andre til mennesker med rusutfordringer. Organisasjonen er også til for dem som har mistet noen etter psykisk sykdom eller et rusrelatert dødsfall.
Alder, bakgrunn og historie varierer. Likevel opplever Ramstad at mange har noe til felles:
– Det er ikke så lett å dele hverdagshistorier om hva man står i når det kommer til psykisk helse og rus.
Hun mener at forskjellen kan være stor sammenlignet med det å være pårørende til noen med en fysisk sykdom.
– Når noen har skadet seg fysisk eller har en fysisk sykdom over lang tid, er det lettere å snakke om det, og man møter ofte mer forståelse fra omgivelsene.
Psykisk sykdom og rus kan ifølge Ramstad være annerledes; den som er syk ønsker kanskje ikke at andre skal vite hva som skjer. Pårørende må ta hensyn til både den andre og seg selv. Samtidig mener hun at skam og stigma fremdeles gjør at mange velger å holde det vanskelige innenfor husets fire vegger.
– Det ligger mange hensyn å ta overfor både den som er syk og seg selv. Det er veldig personlig det som skjer når noen har en psykisk sykdom.
Kan bli stående på utsiden
En annen utfordring kan oppstå i møtet med hjelpeapparatet.
Ramstad trekker blant annet frem taushetsplikten; den skal beskytte pasienten, men kan samtidig oppleves som en barriere for pårørende som forsøker å forstå hva som skjer.
– Man kan som pårørende føle seg veldig alene i møte med helsetjenestene. Det er ofte vanskelig å få kunnskap om sykdomsforløpet, og mye av bestemmelsene og behandlingen rundt pasienter og brukere kan virke helt uforståelig for mange.
Nettopp dette blir sentralt når LPP arrangerer fylkessamlingen.
Den anerkjente psykiateren Randi Rosenqvist kommer for å holde foredraget «Gapet mellom spesialisthelsetjenestens oppgaver og kommunenes muligheter – hva kan gjøres?».
Etterpå blir det samtale fra scenen og mulighet for spørsmål fra salen. Landsstyreleder i LPP, Irene Skinnemoen, er blant de som skal delta i samtalen. Også en representant fra kommunehelsetjenesten skal delta, mens arrangørene venter på svar om deltakelse fra spesialisthelsetjenesten.
– Jo mer kunnskap man har om det man står i som pårørende innen psykisk helse og rus, desto bedre rustet vil man være i møtet med de offentlige hjelpetjenestene, sier Ramstad.
Skal være rom for historiene
Men fylkessamlingen skal ikke bare bestå av foredrag; programmet er bevisst lagt opp med god tid rundt lunsjen, pauser underveis og middag om kvelden.
Tanken er at samtalene mellom deltakerne kan være minst like verdifulle som det som skjer fra scenen.
– Pårørende skal få mulighet til å treffe andre som står i lignende situasjoner som dem selv, og finne hverandre gjennom historier de kjenner seg igjen i.
RAUS formidling, med Anette Barstad og Terje Bjerkvik, skal lede deltakerne gjennom dagen. De skal også bidra med innslag om blant annet stressmestring, pust og det å ta vare på seg selv.
Selve fylkessamlingen er for nye og eksisterende medlemmer i LPP. Den faglige delen etter lunsj åpnes imidlertid også for andre. Ramstad håper blant annet at politikere, politi, ansatte som arbeider med mennesker, andre organisasjoner og andre interesserte vil delta.
– Innsikt i dette temaet vil jeg påstå berører oss alle i samfunnet på ett eller annet vis.
Vil nå flere unge
LPP arbeider ikke bare med møteplasser.
Medlemmer deltar som pårørendemedvirkere i blant annet kommunalt planarbeid og ulike brukerutvalg. Organisasjonen ønsker på den måten å gi pårørende en stemme også når tjenester og tilbud utvikles.
Samtidig ønsker Ramstad seg flere medlemmer – og særlig flere unge.
– Vi har et vidt spenn fra unge til eldre, men akkurat nå har vi en overvekt av eldre. Derfor ønsker vi at flere unge blir med i lokallagene, slik at vi også kan møte framtiden på deres premisser som pårørende.
På Sunnmøre dekker lokallagene i Ålesund og på Søre Sunnmøre til sammen alle kommunene. Nytt i år er at pårørende i Vestnes også får tilbud om å bli med i LPP Ålesund og omegn.
Et sted der man slipper å forklare alt
For medlemmene arrangeres det gjennom året blant annet pårørendetreff på kafé, åpne møter og temakvelder. I høst planlegger Ålesund-laget også høstfest ved Sunnmøre museum, med mulig aktivitet og tapas på Jervellhuset. Mot jul forsøker de å få til både konsert og medlemstreff.
Organisasjonen har dessuten egne likepersoner – mennesker som selv kjenner til hvordan det er å stå i en krevende pårørendesituasjon, og som har gjennomført opplæring gjennom LPP. De kan være noen å snakke med, hjelpe med å sortere tanker eller gi råd om praktiske spørsmål og klagesaker.
For Ramstad handler tilbudene til syvende og sist om at pårørende ikke skal måtte stå alene i alt det vanskelige.
– Vi vil støtte pårørende for deres egen del, og gjøre hverdagen lettere slik at de kan stå stødigere i sin egen hverdag.
Det er også tanken hun tar med seg inn i fylkessamlingen. LPPs eget slagord oppsummerer hva Ramstad håper organisasjonen kan bidra til:
– Pårørende skal kunne leve gode liv – tross alt.