Her er det dyrest å bo på Sunnmøre

Det har blitt betydelig dyrere å eie bolig i Ålesund de siste årene; nye tall fra Huseiernes bokostnadsindeks 2026 viser at de beregnede årlige kostnadene for en vanlig enebolig på 120 kvadratmeter nå er 216.437 kroner i Ålesund.

Det tilsvarer rundt 18.036 kroner i måneden.

Dermed er Ålesund den dyreste kommunen å bo i i hele Møre og Romsdal, ifølge beregningene. På andreplass følger Molde med 206.354 kroner, mens Giske og Sula kommer på tredje- og fjerdeplass med henholdsvis 203.966 og 202.750 kroner.

Les også: 

Boligbyggingen skyter fart

Nesten 100.000 kroner dyrere

Siden 2020 har de beregnede bokostnadene i Ålesund økt med 99.640 kroner — det tilsvarer en økning på hele 85 prosent.

Bare det siste året har kostnadene steget med 11.475 kroner, ifølge Huseierne.

– Økningen de siste årene merkes fortsatt i lommeboka. Mange boligeiere har gjort alt riktig: spart, kjøpt bolig og tatt vare på den. Likevel har det blitt mye dyrere å bo, og mindre til overs i hverdagen, sier distriktsleder Are Opdahl i Huseierne Møre og Romsdal.

Tallene viser at samtlige kommuner i fylket har opplevd kraftig økning i bokostnadene siden 2020.

Økningen varierer fra 60 til 94 prosent.

Giske og Sula blant de dyreste

Også i nabokommunene til Ålesund er bokostnadene høye.

På Giske er de beregnet til 203.966 kroner i året, mens tilsvarende tall for Sula er 202.750 kroner, noe som betyr at boligeiere i begge kommunene må regne med en samlet årlig bokostnad på nærmere 17.000 kroner i måneden for boligen som er lagt til grunn i beregningene.

I Haram kommune er situasjonen en annen. Der er bokostnadene beregnet til 169.171 kroner i året, rundt 47.000 kroner mindre enn i Ålesund.

Vann og avløp har nesten doblet seg

En av utgiftspostene som har økt kraftig, er kommunale gebyrer.

På Giske har kostnadene til vann og avløp steget med 95 prosent fra 2020 til 2026. Til sammenligning er økningen på landsbasis 54 prosent.

Opdahl mener at kommunepolitikerne må bli mer oppmerksomme på den samlede belastningen for boligeierne.

– Vi frykter at mange politikere mangler oversikten over hva det faktisk koster å bo i sin kommune. Hver avgift vedtas for seg, men det er boligeierne som sitter igjen med en bunke regninger de ikke kan velge bort, sier han.

Nesten en tredjedel av inntekten

Ifølge Huseierne har bokostnadene på landsbasis doblet seg de siste ti årene.

I 2020 brukte en vanlig husholdning i Norge 22 prosent av inntekten etter skatt på nødvendige boutgifter.

I 2026 er andelen beregnet til 31 prosent. Det betyr at nesten hver tredje krone etter skatt går til å dekke boligkostnader.

En undersøkelse gjennomført av Opinion viser samtidig at én av fem boligeiere opplever det som svært eller ganske utfordrende å få endene til å møtes. Tre av ti oppgir at de har utsatt planlagt vedlikehold på grunn av trang økonomi.

– Når de økte bokostnadene går ut over både hverdagsøkonomien og muligheten til å ta vare på eget hjem, er det et alvorlig signal, sier Opdahl.

Dette er inkludert i beregningene

Huseiernes bokostnadsindeks er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse og tar utgangspunkt i en enebolig på 120 kvadratmeter.

Beregningene omfatter rentekostnader, kommunale gebyrer, energikostnader, forsikring, eiendomsskatt og vedlikehold.

Tallene er dermed ikke en oversikt over hva alle boligeiere faktisk betaler, men en sammenligning basert på en standardisert bolig.

Les også: 

Thea (36) sa opp millionjobben